Norske lærere i nett-tåka (?!)

Overskriften er hentet fra Dagsavisen i dag. Saken er at Kunnskapsforlaget har gjennomført en undersøkelse blant lærere, og 4 av 5 sier de føler seg utrygge på å veilede elevene i å hente gode kilder fra Internett.

Ja, det er en jungel der ute - men, ærlig talt!
For å beherske noe nytt kreves timer bak rattet, også for oss lærere. Eller timer foran skjermen, i tilfeller som dette. I dagens publiserte undersøkelse ble lærerne også spurt hvilke nettbaserte kilder de vanligvis anbefalte for elevene sine for å finne sikker faktainformasjon. Store norske leksikon (SNL) vant, tett fulgt av Wikipedia og Google(!).

Ord blir fattige. Det er noen som henger etter, mye etter - og de har latt seg selv henge etter i veldig lang tid. Skyldes det latskap eller teknofobi? Eller kanskje skyldes det et tredje alternativ: grunnleggende mangel på ferdigheter i kildesøk fra før av.

Ikke bare en database, men likevel ...
Det er lenge siden Internett bare var et oppslagsverk, i den grad det i det hele tatt har vært bare det. Det er også lenge siden datamaskinen bare var et redskap for å produsere tekster, hvis den i det hele tatt har vært bare det. Jeg ville trodd at majoriteten av lærerne hadde enda større problemer med å forstå og gjøre seg nytte av konseptet web 2.0, men det var sikkert bare kilder de ble spurt om.

Arbeidet med kilder er egentlig det samme som det alltid har vært, og krever de samme vurderingene som dem man får med seg i et vanlig akademiske studium som krever tekstproduksjon. Og det gjør vel alle etter hvert, kanskje til og med lærerutdanningen på sikt.

Nåvel. Det nye er egentlig ikke at det finnes svake og sterke kilder, det har det alltid gjort, men det er at det ikke lenger er like tydelig hvor de gode kildene er hen.

Løsningen
For personer som alltid har hatt lærebøker og leksika for hånden, har kildekritikk egentlig aldri vært en utfordring de har vært nødt til å forholde seg til. Det har bare vært spørsmål om å slå opp riktig sted, og å unngå populærvitenskapelige fremstillinger. Enkelt og greit.

Det nye ved Internett er at kildene ikke er merket. Den ferdigheten de usikre lærerne fra undersøkelsen antakelig ikke har, er rett og slett å kunne vurdere kilder på selvstendig grunnlag - være seg om de finnes gjennom Internett eller på papir.

Da er det ikke etterutdanning i IKT man trenger, men en hvilken som helst utdanning. Og det viktigste er og blir egentrening.