Norske kulturferdigheter står for fall

Jeg har så langt vært på to hytter denne sommeren. Den ene var en skjærgårdshytte uten grill, den andre var en fjellhytte uten radio...

Båtliv for dummies

"Ikke kjør i plan når det er mørkt". Det var den ene regelen våre foreldre innprentet oss i barndommens somre, og som vi klarte å holde. Da kommer man egentlig ganske langt. Verre er det ikke.

Resten handler om tekniske ting, og om man ønsker å bli funnet hvis man faller over bord, selvfølgelig. I så fall tar man på seg vesten...

Emnet er blitt dramatisk aktuelt de siste dagene, og det er i grunnen vanskelig å si noe klokt til disse sakene (bortsett fra at de er triste):

To fra Bærum døde i båtulykke (Budstikka, 12. juli 2011)
To kvinner døde etter båtulykke ved Tjøme (Aftenposten, 13. juli 2011)

Noen gode råd er det likevel mulig å komme med.


1/3 av oversiktlig veistrekning, omtrent

Hvis man nå skal være i tvil, finnes det allerede lover som regulerer det meste som foregår på sjøen. Sjøveisreglene er i grunnen ganske gode, de inneholder f.eks. helt adekvate regler om tilstrekkelig utkikk og om tilpasning av fart.

Utkikk (§5): "Ethvert fartøy skal alltid holde ordentlig utkikk ved syn og hørsel så vel som ved alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold..."

Sikker fart (§6): "Ethvert fartøy skal alltid gå med sikker fart slik at det kan manøvrere riktig og effektivt [...] og kan stoppes på en distanse som passer til de rådende omstendigheter og forhold."

Prinsippet er ikke ulikt det vi finner i vegtrafikkloven og i trafikkreglene.

En hastighet på 25 knop tilsvarer 13 meter i sekundet (46 km/h). Et naturlig spørsmål er hvor langt foran seg man faktisk ser når det er mørkt, og hvor mye av det som spises opp av reaksjonstiden - selv om man har lovlig promille (<0,8).

Konkrete regler om hastighet

Det skulle dessuten være unødvendig å kjøre på land i mørket i det hele tatt dersom man bare gjør som man skal. Reglene finnes, men mot dumskap kjemper de fleste av oss forgjeves.

- Generell fartsgrense 5 knop hvis man er mindre enn 50 meter fra steding hvor bading pågår, inkl. badebøyer
- Maks 5 knop nærmere land enn 150 meter i indre Oslofjord
- Maks 5 knop nærmere land enn 100 meter i Tønsberg, Nøtterøy, Tjømeog Stokke kommuner, og i nærmere spesifiserte fjordbassenger.

Lanterner

For oss andre, som gjør som vi bør, er det greit å unngå å bli påkjørt av adrenalinkåte bæringer som kjører i blinde. Tenn lys!

Dette er den mest aktuelle: Motorbåter som kan gå raskere enn 7 knop, skal ha sidelanterner (i tillegg til topp- og akterlanterne). Hvis båten er kortere enn 12 meter, kan topp- og akterlanternene kombineres til en rundtlysende, hvit (men sidelanterne må fortsatt være med).

Seilbåter under seil, som ikke bruker motoren, klarer seg med en rundtlysende, hvit - men tenner sidelanternene når de fyrer opp.

Flere?

Det finnes dessuten regler og forskrifter for
- førerens alder og sertifikat/båtførerbevis
- flyteutstyr
- utrusting og godkjenning av fartøy, inkludert maksimal last og motorstørrelse
- vikeplikt, unnamanøvre og forholdet mellom motorbåt, seilbåt og nyttetrafikk - også i trange farvann
- lydsignaler
- størrelser på forenklet forelegg ved overtredelse
...

Det aller meste er altså allerede regulert. Det eneste man evt. kan tenke seg, er et påbud om å bære flyteplagget, ikke bare ha det lett tilgjengelig. Det er sikkert lurt, men vi må likevel satse på litt opplæring og kollegaveiledning. Politiet ser i alle fall ikke på avstand om man bærer vest under nattseilas.


Dessuten kan det vel neppe skade med litt trening i god, gammeldags navigasjon...

Hva med PISA-undersøkelse om f.eks. engelsk-kunnskaper?

Jeg har vært på ferie i Italia, og der har jeg møtt yngre mennesker tidlig i tyveårene... 

Italia gjør det ikke bra i PISA. I alle de tre fagene lesing, matematikk og naturfag gjør de det signifikant dårligere enn norske elever. Det skulle derfor ikke være noen grunn til å vri kniven om i såret. Italia blir heller et eksempel på noe større, og dette "store" er ikke at de har tre - 3 - måneder sommerferie - eller at de har skoledag også på lørdager (for det har bare ført til at hver dag er blitt litt kortere).

Faktum er altså at italienere er temmelig elendige i engelsk også, uavhengig av alder. De er nesten uten unntak uten evne til å kunne formidle det de har på hjertet på noen annet språk enn italiensk. De er villige, javel, men det hjelper bare litt. Årsaken ligger i at undervisningen stort sett er basert på grammatikk-pugging, og at lærerne aldri selv har praktisert engelsk. Dessuten får de aldri møte gode eksempler de kan herme etter heller, fordi film og fjernsyn er dubbet til italiensk. En ond spiral, kan man si.

Det samme vil man oppleve i Frankrike, som i motsetning til Italia faktisk har høyere resultater enn Norge i matematikk og lesing, i alle fall.

Ikke at vi er så forbannet gode i engelsk her i Norge, men norsk ungdom stiller helt klart med gode kort overfor flere andre land. Jeg er sikker på at det også vil finnes andre områder, i sammenlikning med et annet utvalg av land, der vi også har mulighet til å gjenopprette den nasjonale selvtilliten til vårt eget skolesystem.

Det har seg bare slik at det for tiden er lesing, matematikk og naturfag som regnes som det viktigste, blant de personer og institusjoner som har fått mandat til å mene noe om sånt. Det vil endre seg med tiden.