Fylle elevenes hoder eller mager?

Skolemat er foreldrenes ansvar, sa Ine Marie Eriksen Søreide etter et besøk hos Bankgata skole i Bodø. Hun uttalte videre at "det viktigste er at det er nok lærere som kan lære elevene lesing, skriving og regning". Jasså? Jeg er uenig.

Jeg tror riktig ernæring har mer å si for enkeltmenneskets overlevelsesmuligheter enn å kunne regne. Hvis man først skal ta slike utsagn alvorlig.

Jeg skulle likt å se den samme logikken anvendt innen idretten.

Alvorlig?
Det finnes politiske partier, eller i alle fall ett, som i perioder ikke har villet bevilge penger til noe annet i hele verden (eller her hjemme) enn å sørge for at eldre har enerom og rett til sykehjemsplass. Det er enda et eksempel på det samme retoriske grepet som Søreide bruker. Sannheten er at det ligger en spissformulert prioritering i slike utsagn, som ikke egentlig nærmer seg å være verken realistisk eller gjennomførbar. Det må være mulig å holde flere hjul i gang samtidig.

Selvfølgelig er det alltid noe annet som også kan gjøres, så langt er vi nok enige. Vi er også enige om at langt de fleste foresatte klarer å ta seg av elevenes matpakke. Og der slutter det, ser det ut til.

Uten mat og drikke ...
Noen husholdninger fungerer dessverre ikke på en slik måte at barna får med seg fornuftig mat hjemmefra. Det ser jeg daglig. Noen har med fornuftig mat, noen har med søplemat, noen har ikke med mat, og noen har med penger til å kjøpe "mat". Slik er det bare, uavhengig av skolens undervisning om mat og ernæring. Riktig ernæring er tydeligvis ikke automatisk noe eleven selv eller resten av husholdningen klarer å rette på uten videre. Årsakene er sikkert mange og uklare. Resultatet er i alle fall at mange elever i løpet av skoledagen ender opp som a) sultne eller b) høye på sukker.

Disse elevenes muligheter for læring er redusert dramatisk så lenge de ikke klarer å konsentrere seg om det, og det har igjen negativ effekt på læringsmiljøet og arbeidsforholdene i klasserommet. Det er et betydelig sløseri med ressurser å prøve å undervise disse elevene i noe som helst, og mer enn nødvendig tid går med til disiplinering. Det koster nok mer enn å gi dem mat (hvis det absolutt må være kostnadkontroll som er det viktigste i verden).

Jeg mener det i seg selv er bra hvis flest mulig mennesker lærer mest mulig, og da må de være klare til det. Uansett kommer jeg altså tilbake til det samme: Vi må sette næring foran læring.