Kirkemøtet stemte ned forslaget om vigsel av homofile. Ida Marie Haugen Gilbert påpeker på NRK Ytring 11.4. at det kunne vært unngått dersom bare de liberale medlemmene av statskirken faktisk hadde deltatt i bispedømmerådsvalget og sørget for at delegatene til Kirkemøtet også ble mer liberale. Jeg har ikke stemmerett, og det plager meg akkurat nå - men det er litt drøyt å måtte melde meg inn i statskirken for å gjøre noe med dette. Problemet er dessuten kanskje mer allment enn som så.
Statskirkens medlemmer kunne altså sikret et annet utfall da de likevel var i stemmelokalet under kommune- og fylkestingsvalget sist høst, men den gang ei. De som den gangen hadde muligheten til å påvirke gjorde det ikke.
Jeg er ikke medlem i statskirken, og kan ikke delta ved kirkevalgene. Jeg kan ikke påvirke beslutningen om homofile skal kunne vies eller ikke, på samme måte som jeg ikke kan påvirke andre veivalg kirken tar. Jeg har heller ikke noe med det å gjøre, og det er mange debatter internt i kirken som jeg ikke forstår fra her jeg står på utsiden.
Jeg var også inne på nettet og så på kandidatene for eget distrikt, selv om jeg altså ikke har stemmerett, og kandidatene til valget var tydelig presentert, bl.a. med deres holdninger til vigsel av homofile. Jeg trodde nok at vinden blåste i en annen retning, ikke bare i min egen krets, og at moderniseringen av kirkens praksis ville komme seg videre. Akkjasann.
Jeg har ikke noen spesielt religiøs legning, for å si det mildt. Likevel aksepterer jeg at andre føler behov for å ha en tro, og jeg vil ikke blande meg så mye inn i det. Vi har alle forskjellige motiver, forklaringsmodeller og prioriteringer som gir livene våre retning, og det må vi respektere. Det er likevel mest praktisk at det ikke er for mange andre som blir involvert enn dem som tilhører trosfellesskapet.
Nå er vi kommet dit at Kirkemøtet - som er satt sammen av delegater som er valgt av dem som er på innsida, og altså knapt nok det - har fattet en avgjørelse som gjør at mennesker jeg kjenner ikke får de samme rettighetene som andre. Enten de er medlemmer i kirken eller ikke.
Storting og regjering vil neppe instruere kirken til å endre sin tro eller trospraksis, så vedtaket fra Kirkemøtet blir nok stående til neste gang noen orker å ta opp temaet.
Det er en utfordring at kirken er i en monopolsituasjon med å tilby vigsel i kirkerom. Vanligvis er de så rause at de likevel åpner for alle, med noen få unntak. Seksuell praksis er med det siste vedtaket fortsatt et av unntakene. Det er mulig at kirken har anledning til å holde på slik.
Det er mindre trolig at kirken på denne bakgrunnen til og med kan nekte sine egne medlemmer å inngå en viktig og tradisjonell avtale i sitt eget klubbhus. Homofilt samboende medlemmer av Den Norske Kirke blir B-medlemmer i det øyeblikket de ønsker å formalisere samlivet sitt på den mest bindende måten vi har i Norge.
Det må da være diskriminering, og det har vi regler og lover for - enten storting og regjering ønsker å blande seg inn i kirkens indre liv eller ikke.
Siden jeg ikke har anledning til å bidra og påvirke gjennom kirkens egne valgordninger, håper jeg det blir mulig for meg gjennom stortingsvalget å si noe om hva slags samfunn jeg ønsker å være en del av, også på dette området.
