Pga. krisen i Egypt, og rykter om at Suez-kanalen kan bli stengt, er oljeprisen igjen over 100 dollar fatet. En økonom sa i Kveldsnytt på NRK1 (2. februar) at dette vil gavne Norge på lang sikt, selv om det gir nordmenn "mindre å rutte med for en periode".
Ærlig talt!
Selv om bensinprisen stiger med såpass mye som 2 kroner - til 14,50 pr. liter - vil det neppe gripe inn i familiebudsjettet. Med en bil som kjøres 80 km hver dag (25 000 km/år) med et forbruk på 0,60 l/mil, øker drivstoffkostnadene i så fall med noe under 10 kroner dagen. Det skulle være mulig å kompensere for det uten å gå helt i kjelleren.
Et sjokk for privatøkonomien er det altså neppe, men det er greit for oljefondet.
Det beste hadde vært å benytte anledningen til å kjøre tilsvarende mindre hver dag, altså redusere kjørelengden med omtrent den samme sjettedelen. Da ville privatøkonomien holdes i sjakk OG utslippene reduseres, UTEN at man kommer i dobbeltmoralske kvaler rundt konsekvensene for oljefondet.
Enkelte ville nok hevde at det er mulig å trekke denne tankegangen helt ut. Hva om bensinprisen økte med 15 kroner pr. liter, hvor mye bilkjøring ville vi ikke blitt kvitt da - og hva ville det gjort med oljefondet? Det er noe dilemmatisk over ønsket om å tjene mest mulig på en vare man egentlig ønsker det blir brukt så lite som mulig av...
På den annen side: Hvordan går det egentlig i Egypt og med menneskene der, og når finner man en ny type stabilitet i Midtøsten? Jeg kjenner at oljeprisen blir temmelig sekundær, for ikke å snakke om bensinprisene.
La oss ønske dem godt nyvalg når de kommer så langt! (enten vi er blitt rike på det eller ikke)
