Tilgi meg, leser, for jeg har syndet! Det er to år og fem måneder siden mitt forrige innlegg. Jeg har unnlatt å la høre min røst, selv om jeg både av utdanning og i kraft av min stilling har en særlig plikt til å delta kvalifisert i det offentlige ordskiftet. Nåvel. Tiden er altså overmoden. Om dagens sak er det samme, lar jeg være opp til leseren.
(For ordens skyld: Vi skal alltid gjøre det klart om vi uttaler oss som privatpersoner eller på vegne av arbeidsplassen. Jeg er både far og skolemann. Det er umulig å se bort fra noen av dem, så det får heller stå sin prøve, men jeg uttaler meg altså privat. Eller, i alle fall personlig - altfor privat håper jeg ikke det blir).
Til saken!
Jeg har en førsteklassing i heimen. Denne uken stod det på læringsplanen: Lag et slagord for hvordan man kan være en god venn på nett!. Det pågår en slagordkonkurranse på skolen, og vinneren kunngjøres over høyttalerne på 17. mai. Et ærbart prosjekt, isolert sett.
En ufullstendig sekvens av spørsmål og svar
Med friskt mot gikk vi inn i samtalen rundt middagsbordet med åpningsspørsmålet "hva betyr det å være en god venn på nett?". Ingen respons. Ok. "Hva betyr det å være på nett?", da. Greit svar, så langt. YouTube-referanse og greier. "Hvordan er man en god venn?". Utfyllende svar både om språkbruk, oppmerksomhet, vennlighet osv. Godt for pappahjertet å høre. "Hvor kan man være venn på nett?". Nope. Mørkt. Stillhet.
Hvor er erfaringshorisonten?
Hvis man skal spørre en seksåring til råds om noe som helst, er det kjekt at de har et snev av erfaring. Nå er det ikke så mange sosiale medier som er åpne for seksåringer, for å si det forsiktig. Det er ytterst få, om noen, spill for deres aldersgruppe som har samtalefunksjon. Man må være ganske kreativ for i det hele tatt å finne ett digitalt medium hvor de kan hente sosiale erfaringer. Og, man må i tillegg påse at aktuelle venner og venninner har det samme.
Vi forventer ikke at alle venner og venninner i første klasse har mobiltelefon. Det er litt tidlig. Det vi derimot vet, er at absolutt samtlige har sin egen iPad. Den har de fått av skolen. Siden elevene er så unge at de ikke under noen omstendighet kan være selvstendige subjekter med konto, har kommunen opprettet en kvalitetssikret katalog der elevene kan laste ned utvalgte apper. Ingen av dem har sosial funksjonalitet. Det er ikke lett å få erfaring på den måten.
Kan de i det hele tatt lese og skrive?
Tja. Nå utover våren begynner det nok å komme seg ganske godt for de fleste, vil jeg tro.
Godt ment
Digital dannelse er viktig, og det er smart å begynne tidlig. Mye tyder på at de ungdommene som opplever færrest digitale uhell i ungdomstiden, også er de som begynte tidligst.
Å snakke med skolebarn om kjennetegn på å være en god venn, er heller ikke dumt. Det er også motiverende å pakke arbeidet inn i konkurranse.
Det er derimot forvirrende for en førsteklassing å bli invitert til en konkurranse, og å ha lyst til å prestere, når forutsetningene er fraværende.
Vinnerslagordet får vi høre på 17. mai. Hvis det kommer fra en førsteklassing som har funnet det på helt selv, tar jeg gjerne imot tips om å bygge tidlig erfaring med sosiale medier.
Vi har foreløpig innledet med noen enklere øvelser, og følger Medietilsynets anbefalinger om barn og medier.
