Når språket forflates, og mens det er mindre utviklet, er det ytringenes selvstendighet som taper. Svake språkbrukere er mer avhengige av at konteksten er konkretisert, enn hva andre er. Det kan bli et problem (men det er ikke nytt).
Et eksempel kan være i hvilken grad man klarer å omtale og snakke om en gjenstand uten å faktisk ha den for hånden for å kunne peke. En annen klassiker er referanser av typen "dings" eller "greie", som ikke lar seg forstå uten at man husker eller ser hva det er snakk om. Daglig ser en vel også folk som snakker i mobiltelefon og peker og fekter, hvilken hensikt det nå skulle ha for personen i andre enden. Alt sammen er eksempler på økt konkretisering og kontekstavhengighet.
Konsekvensen er svak språkbruk blir dermed at det i alle fall blir vanskelig å snakke om abstrakte ting, som følelser og behov. Da har mennesket tapt en dimensjon, og freudianere kan vel si en del om hva som kan være følgene over tid når mennesker ikke får uttrykt seg.
Dette har jeg tenkt på og observert en stund, det er langt i fra nytt, men det kom over meg igjen i dag da jeg hørte et utsagn i radioen:
"Gårdeiere må sette fokus på tak i forhold til snø".
Er det mulig å være mer i tåkeland?
Og nei, det er ikke snakk om bønder som skal rette linsene mot takene sine og måle høyden over snølaget. Utsagnet er knyttet til en nyhetssak, og kan lettest oversettes til "eiere av bygårder må huske å passe på at det ikke blir for mye snø på takene". Så da, så.
Formuleringen "i forhold til" gir stort sett ingen mening, den tåkelegger mer enn den klargjør. Jeg har omtalt dette fenomenet før, og legger merke til at denne språklige moteblomsten ikke har visnet ennå.
Et vanlig medieråd er å uttale seg, men uten egentlig å si noe. Da fungerer "i forhold til" aldeles utmerket. Bare hør på en hvilken som helst ytring fra enten Knut Storberget eller Terje Riis-Johansen.
De snakker en masse, og ender egentlig bare opp med å gjenta problemstillingen i spørsmålet. Hver gang. Svarene er likevel såpass ulne og fulle av tåkeleggende og kontekstavhengige formuleringer at de ikke en gang gir noen pekepinn om hva spørsmålet handlet om. Dermed kan de heller ikke klippes ut av sin sammenheng uten videre. Det er ren magi.
Forbløffende.
