Sportsnyheter

Jeg så nettopp kveldsnytt på NRK1 (lørdag 17.juli). I sportsdelen fikk vi fire innslag:
- Tiger Woods gjør det ikke så bra i The Open (lederen ble nevnt i en bisetning)
- Thor Hushovd kan ende opp med å ikke gjøre det så bra i Tour de France (lederen ble ikke nevnt)
- En delvis lam fotballspiller fikk besøk av noen venner fra Tyrkia
- En fotballspiller giftet seg med en modell/skuespiller

La gå at de to første nyhetene kan kalles sportsnyheter, selv om de ikke var så dekkende at de ga noen fullverdig mening. De to siste, derimot, er og forblir feelgood-innslag/sladder/kjendisstoff (avhengig av hvor godt man er kjent med personene fra før av). Sportsnyheter er ikke lenger egentlig nyheter om sport, men om sportspersoner.

Jeg aksepterer at sportsinteresserte også skal få sitt mens jeg sitter og venter på værmeldingen, men det kan da umulig være meningen at sportsnyhetene skal være en kamuflert sladrespalte om C-kjendiser (og at det dessuten bare er dem fra fotballverdenen som har nyhetsverdi)? Det er, om mulig, enda mindre interessant. Slikt bør vi overlate til nisjeprogrammer, eller -kanaler.

Jeg sympatiserer med det skiltet som en gang påstås å ha hengt på veggen i Aftenpostens nyhetsavdeling: Sport er verre enn porno.

Det er ikke slik at jeg har noe negativt å si om tilhengerne av noen av disse to emnene, men det blir ugreit når de dukker opp i allmennkringkastingen.

Katt og kanin-problemer

Familien har vært en liten tur i Danmark. En dag sa mitt reisefølge at det er mye mer av økologiske produkter i Danmark, at de er kommet lengre enn oss i Norge. Vi kom imidlertid frem til at neida, varene er bare mer synlige - som om det gjør det noe bedre. Dermed ble vi gående og snakke om hvorfor det er slik. Jeg tror svaret ligger i syttitallsangsten.

Økologiske næringsmidler har umiskjennelig et preg av idealisme over seg, både på produsent- og forbrukersiden. De er dyrere både å produsere og å kjøpe, de er vanskelige å få tak i, og de tilbyr smalere produkt- og smaksspektre enn man kan velge og vrake blant hvis man gir blanke i produksjonsmetoden.

For å produsere eller kjøpe økologiske produkter må du virkelig ville det, du må ville noe annet med jobben din enn å tjene mest mulig penger - og du må ville noe mer som forbruker enn å spare mest mulig penger. For mange virker dette som ren dumskap. Hvorfor produsere noe du ikke kommer til å tjene noe på før om flere år? Hvorfor kjøpe noe dyrere enn du trenger?

Når rasjonaliteten på en slik måte knyttes til noe annet enn økonomi, blir man regnet som idealist i Norge - eventuelt også blåøyd, dumsnill eller håpløst romantisk. Når begrepene 'idealisme' og 'jordbruk' knyttes sammen, kommer spøkelset og tar oss, en fri assosiasjon som samles i en saus av syttitallets katt og kaniner, fotformsko, helskjegg, flagrende gevanter og fri barneoppdragelse.

Samlet sett kommer altså hele syttitallspakka på bordet når noen etterspør økologiske varer. Og det vil vi ikke ha noe av i moderne Norge. Vi vet vel bedre enn som så.

Gjennom sin ekstreme jappetid frem til 1987 tok Norge et grundig farvel med syttitallet. Danskene, og til dels svenskene, hadde det ikke på samme måte. Og det synes vi jo er så sjarmerende i Danmark, at det nettopp ikke er så strømlinjeformet og urbant alt sammen. I Norge vil vi derimot ikke ha noe av slikt ideologisk etterslep, vi har kanskje for svak nasjonal selvoppfatning til at vi tør. Det er motsetningsfylt å bo i et land der 'kontinentalt', forstått som "noe de andre gjør", er et positivt begrep - og et begrep som øker talerens nasjonale oppslutning. Jo mer man sier at Norge ikke er så bra som andre land, desto bedre nordmann blir man?


Nåvel. Vi får uansett gå rundt med syttitallsstempelet vårt da, vi som etterspør økologiske varer.

Jeg synes det hører sommeren til å lage sin egen bitterdram til silda, så for noen dager siden plukket jeg knoppene av noe perikum som stod i en skråning. Da mangler bare noen pepperkorn og andre urter etter eget ønske, litt honning, og selvfølgelig sprit å legge det på. Da jeg i dag var på polet, og gikk i retning vodka-hyllen, var den første flasken jeg fant der en, nettopp, økologisk vodka. Om en uke har vi altså selvlaget, økologisk bitterdram her i huset. Katt- og kaninlivet er i grunnen ikke så dumt.