Det man ikke har gjort før påske ...

Et munnhell i skolen setter en grense ved påsken: "Det man ikke har gjort før påske, det får man ikke gjort". Påsken er som kjent over nå, og vi har klart å presse inn et par uker strukturert og sammenhengende undervisning etterpå. Men etter neste uke er det stort sett slutt. Det var tre uker, det. Ikke verst. Men egentlig er det hele ganske ille.

Eksamen og sånn
Det enkleste utgangspunktet for å sette seg inn i komplekset, er å begynne med 10. klasse. Det uomtvistelige faktum i 2009 er at undervisningen stort sett avsluttes onsdag 6. mai. Da får elevene beskjed om hva de er kommet opp i til skriftlig eksamen. Dagen etter er forberedelsesdag i norsk, hvis det er noen som kommer opp i det. Og det er det vanligvis. Så følger de andre fagene suksessivt etter. Dette begynner i uke 19.

Skolen slutter offisielt i uke 25, men allerede fra 6. mai handler resten av skoleåret om eksamen - først skriftlig, deretter muntlig - med litt drill og tips og repetisjon innimellom. Det undervises ikke i nye emner.

7 av skoleårets 38 uker går altså med til vurdering og eksamen, eller omkring 18%. Hvis vi hadde smurt dette tynt utover hele året, ville det utgjort mer enn 5 timer/uke. Ingen av skolefagene har så mange undervisningstimer. Det er heller ikke slik at eksamen inngår som del av det generelle fagarbeidet, for standpunktkarakterene skal være satt før eksamen.

Eksamen er altså det skjulte faget i læreplanen. Elevene lærer ikke noe nytt i dette faget, men det har likevel suverent høyest timetall. Det eneste nye de lærer, er antakelig å ha stor, avsluttende eksamen - hvis det har noen hensikt lenger.

Semesterprøver og det andre
Elevene i 8. og 9. har ikke eksamen. Men, de har semesterprøver som er ment å skulle forberede dem til eksamensformen. De begynner ikke før i uke 21. Etter det er det Kristi himmelfart og pinse og aktivitetsdager og alternative dager pga. at 10. klasse trenger skolens fulle kapasitet for å gjennomføre sine eksamener, osv.

For disse klassene blir altså de 5 siste skoleukene også temmelig rotete, og uten systematisk nylæring, men her har i alle fall de store prøvene en slags misjon i fastsettingen av terminkarakterer.

Et dystert perspektiv
Vi er altså inne i den tiden av året der det kommer tydelig frem hva som egentlig er hensikten med grunnskolen; vurderingsarbeidet prioriteres foran læringsarbeidet.

Jeg avslutter denne lille fortellingen med et annet ordtak jeg dessverre ikke kan skryte på meg å ha funnet selv (Helga Hjetland bidro på et kurs med dette visdomsord fra hjemstedet):

Grisen vert ikkje feitare av å verte veigd.