Bård Vegard Solhjell har fremmet ønske om et nytt fag i grunnskolen i stedet for de to fagene musikk og kunst- og håndverksfag. Arbeidstittelen for faget er "kreativitet". Forslaget får pepper fra flere hold, og mye av pepperen omfatter praktiske argumenter av typen "dette har vi ikke lokaler, penger, lærere eller tid til". Jeg er også kritisk, men jeg tilbyr et annet grunnlag for kritikken.
Utgangspunktet for det nye faget vil være at det også skal inneholde dans, drama, design og film, slik Solhjell uttalte seg på SVs landsmøte lørdag, i tillegg til de allerede eksisterende elementene musikk, kunst og håndverk. I det følgende vil jeg kommentere 4 spørsmål jeg selv mener er sentrale.
1) Hva mener Solhjell at disse fagene inneholder i dag, da?
Lærere i kunst- og håndverksfaget har fra og med forrige læreplan (L97) vært veldig tydelige i å uttrykke hvilke utfordring det ble at faget har fått hovedvekt på design, arkitektur og refleksjoner om forholdet mellom form og funksjon - og undertrykt de gamle, praktiske håndverksferdighetene. Den endringen har ikke bare skjedd allerede, det er i tillegg lenge siden. Elevene har sluttet å strikke, de gjør mindre praktiske ting og bruker mer tid på å designe og planlegge. Hva blir nytt, Solhjell?
Den digitale revolusjonen har også for lengst nådd undervisningen i både musikkfaget og kunst- og håndverksfaget, og det er allerede læreplanfestet at elevene skal arbeide med å skape, redigere og uttrykke seg gjennom bilde, film og lyd. På både barne- og ungdomsskoler i det ganske land har det allerede i flere år flydd elever rundt og filmet, knipset og tatt opp, og på den årvisse utdanningskonferansen i Bergen blir det alltid vist frem hvordan barnehager har arbeidet, og kan arbeide, med digitale medier. Hva blir nytt, Solhjell?
Musikkfaget har store elementer av dans, det er nevnt eksplisitt i kompetansemålene. Også kroppsøvingsfaget omhandler dans. For ordens skyld er det ikke i noen av fagene en hovedvekt på den klassiske selskapsdansen, men på dans og bevegelse som kreative uttrykk. Hva blir nytt, Solhjell?
Gode norsklærere (og lærere i andre fag, også) inkluderer vanligvis elementer av drama, rollespill og bevegelse i undervisningen. På skoler som tør å prioritere ressursene i den retningen, blir det ofte skapt og/eller satt opp dramaer. Heller ikke her er det snakk om bare å sette opp Ibsen lokalt, men om drama som virkemiddel, som personlig utvikling, som en annen effektiv tilnærming i aktuell debatt osv. Hva blir nytt, Solhjell?
2) Hva blir nytt, Solhjell?
En eventuell læreplan for et nytt kreativitetsfag er naturlig nok ikke klar, derfor blir all synsing om emnet basert på gjetning og halvkvedete viser. Foreløpig ser det for meg ikke ut til at det er nye innholdselementer som skal inn. Det virker heller som gamle elementer skal ut, i en prosess der det hele kamufleres som en spissing av fagets hensikt.
Tittelen "kreativitet" henspeiler på problemløsning. Statsrådens argumenter refererer til viktigheten av kreativitet i produksjon og kunnskapsutvikling - han peker altså på at estetiske uttrykksformer kan ha praktisk verdi/nytte. Velkommen etter, det er å sparke inn allerede åpne dører. Det kontroversielle derimot, er å si at det er hovedsaken - at estetiske fag bør ha praktisk verdi. Det nye er altså at faget får en hovedvekt på handlings- og nytteaspektet.
Fra begreps-triaden pragmatikk, estetikk og etikk blir det med andre ord bare pragmatikken igjen. Vi ender opp med å bruke de estetiske områdene til å løse praktiske utfordringer. Hva med ren og skjær glede? Hva med kunstens evne og mulighet til å kommunisere med og vekke opp sider ved oss selv? Hva med ideen om at kulturen er samfunnets lim, og at kunnskaper og ideer om utviklingen av våre uttrykksformer er viktige for vår egen identitet?
3) Er ikke kulturen samfunnets lim likevel?
Samfunn og kulturer oppstår, dannes, vedlikeholdes og utvikles gjennom de ytringer og gjenstander som deles blant medlemmene. Samtlige gjenstander i et samfunn, være seg materielle eller immaterielle, bidrar til å skape, utfordre, vedlikeholde eller endre fellesskapet. Uten kunnskap om våre uttrykksformer blir livet og samfunnet fattigere og mindre disponert for fornuftig utvikling.
Når selv de praktisk-estetiske fagene blir så handlingsrettet at de må hete "kreativitet", forsvinner sannsynligvis elementer som kunst- og kulturhistorien til fordel for visuelle problemløsningsstrategier og enda mer oppmerksomhet rundt formgivning. Kreativitetsfaget blir et brukskunstfag, der hensiktmessig utforming er hovedsaken. Uten en kunsthistorie - og uten kunnskaper om hvordan uttrykk har oppstått i en kontekst, og inneholder referanser og konnotasjoner - blir fellesskapets ytringer en saus som verken gir kurs eller fart, og som ideologisk sett sparker i hytt og vær.
På den annen side er det kanskje slik vårt samfunn er blitt, at det mest adekvate uttrykket for vår tid er handling, handling, og atter handling uten å se seg tilbake for å reflektere over hvem man er.
Det var vel det UFD uttrykte allerede i 2003-2o04 i St.meld. 30 "Kultur for læring". Der står det i innledningen at "Vi skal styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. De er redskaper for all annen læring og derfor avgjørende for videre utdanning og arbeid (mine uthevinger)." Så det er altså det som er hensikten med skolegang.
4) Driver skolen dannelse?
Når selv departementet velger å legge mest vekt på at skolegangen skal forberede til videre studier og til arbeidslivet, og ikke tar med andre roller vi har i livet, er vel det et tegn på noe. Hvis jeg får utdype dette, ligger svakheten i at vi i resten av livet også skal være kjærester, ektefeller, oppdragere, demokratiske borgere, forbrukere, kollegaer. En svakhet er det forresten ikke, for hva ville livet vært uten å kunne ha disse rollene?
Nåvel. Ikke misforstå; jeg er ikke motstander av å få ting gjort, men det er mulig å holde flere tanker i hodet samtidig. Derfor mener jeg man kan holde på denne ene tanken: Elevene skal "utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet" (kfr. opplæringslova, §1-1 formålet med opplæringa). Teksten i dette sitatet er ment å være en presisering av den eldre og klassiske formuleringen om å utvikle elevene til "gagns menneske i heim og samfunn". Det finnes flere fagre ord i i opplæringslova, men det viser seg altså at selv ikke departementet egentlig har noen tro på det prosjektet.
Kreativitet som nytt fag? Jada, men det skal være kunnskapsbasert, fundert i bevissthet om sin egen plass i tid og rom, og uten krav som er direkte tilknyttet brutto nasjonalprodukt. Hvis hensikten med kreativitetsfaget er å skape idémakere som har som hovedformål å sørge for at ting eller tanker designes til å bli noe som er så kult (og billig) at det alltid vil være mulig å selge med fortjeneste, har skolen beveget seg temmelig langt fra det dannelsesprosjektet verden egentlig trenger.
