Jeg har fått ny jobb, jeg har gått fra å være en av lærerne til å være en del av skoleledelsen. Mitt vikariat som 100% undervisningsinspektør inneholder imidlertid 64% undervisning, i de samme fagene med de samme elevene som i fjor. De resterende 36% er administrative oppgaver. Egentlig er det altså bare 1/3 av jobben min som er endret, resten er som før. Samtidig er alt endret og ingenting som før, slik bare skolen kan få det til.
Jeg søkte stillingen som inspektør fordi jeg er genuint opptatt av skole, og antok at en mellomlederstilling ville føre meg nærmere de generelle og prinsipielle diskusjonene om hva skole og danning skal være. Slikt interesserer meg til det absurde, visstnok. Nå har jeg jobbet i to uker, og elevene møtte endelig opp i går. Det var på tide.
Hittil har jeg brukt min nyvunne posisjon til å telle tavlelinjaler, teste lydanlegg i klasserommene, ommøblere stoler og pulter, registrere nytilsatte i kommunens IKT-løsninger, telle pc-er og hullmaskiner, finne vikarer, snakke med renholdere, drøfte ny utforming av utearealet, og til å delta i flere møter om praktiske forberedelser til skolestart - inkludert forhold rundt den overomtalte influensaen.
På toppen av alt har jeg i kveld sittet bak min egen symaskin og sydd på skolens flagg, som hadde revnet stygt i sømmen mellom det blå og det hvite fra midten og helt opp til overliket. Det er Mette Marits bursdag i morgen.
Og samtidig har lærerne som "bare" er lærere tatt de spennende, pedagogiske diskusjonene. Har jeg hørt.
Jeg fortviler imidlertid ikke, for det blir nok slik at også jeg gradvis vil komme nærmere den pedagogiske kjernevirksomheten som skal foregå i en skoles lederteam. Jeg tviler ikke på det, men foreløpig forholder det seg altså slik at jeg må være på skolen innen klokken åtte i morgen for å heise det nyreparerte flagget.
Det krever neppe stor, pedagogisk kløkt, men det er i det minste en ny utfordring sammenliknet med dem jeg fikk i fjor. Det er da noe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar