Strøtanker om fravær (i influensaens tidsalder)

Det er influensatid. Den kom litt tidligere enn vanlig, og voksne og barn har fått beskjed om å være hjemme en hel uke dersom de har tydelige symptomer. Det er helt sikkert et godt råd, og derfor er fraværet høyt og langvarig også i skolen for tiden. Det satte meg på en tanke: Ser vi bort fra slike tilfeller som vi har i år, viser det seg at fraværet stort sett er høyt uansett. Slik var det ikke før.

Null fravær på ni år

Da jeg gikk ut av ungdomsskolen i 1984 var det vanlig å ikke ha fravær i det hele tatt. Det var mange av klassekameratene mine som hadde samlet seg opp null - 0 - dager og null - 0 - timer fravær over alle de ni første årene i skolen. Slike elever finnes ikke lenger.

Fraværsårsakene på den tiden var ellers av tre typer:

1. time hos reguleringstannlegen (hvis den var helt umulig å legge til etter skoledagens slutt),
2. skulk (men det gjaldt bare de samme to elevene hver gang), og
3. tung sykdom (mononukleose, meslinger osv.).

Vi hadde ingen store og tunge sesonginfluensaepidemier på slutten av 1970-tallet eller tidlig på 80-tallet, og snue eller alminnelig forkjølelse var stort sett ikke fraværsgrunn.

På mange måter var vi hensatt til middelalderens inndeling av helsetilstand, der man kunne lide av enten sjuke eller av daude. Sjuke var noe som gjorde skikkelig vondt, men som man bet i seg i taushet og med urteuttrekk og årelating på kveldstid, og daude var sterkt begrensende og hadde bare én mulig utgang. Man gjorde det man skulle, inntil det definitivt ikke lenger var fysisk mulig.

Tilstanden "frisk"omfattet altså ubehageligheter som hodepine, lett feber, hoste, hovne mandler, lukkede brudd, betennelser og sårskader. Allergier, astma, migrene, blodmangel, angst og menstruasjon var det ingen som snakket om, verken i middelalderen eller på 1970-tallet - de var i det alt vesentlige en privatsak som ikke angikk skolen. Pliktfølelsen, nødvendigheten og arbeidslinjen stod sterkt.

Den nye skolen

Det er vanligvis ikke de unge som rammes av sesonginfluensaen i vår egen tid, den er i alle fall ikke spesielt sterkt representert i de miljøene jeg har kontakt med. Likevel er fraværet uventet høyt. I dag er det bare unntaksvis at én enkelt elev har null-null i fravær på ett, enslig skoleår. På tre år forekommer det ikke. Det er mulig det skyldes mer skrantende helse hos befolkningen som helhet, men det virker underlig. Situasjonen er i alle fall at fraværet ligger nærmere et snitt på 6 dager og 6 timer pr. skoleår for tiden. Det tilsvarer like mange undervisningstimer som hele musikkfaget har i årsgjennomsnitt, eller religionsfaget (RLE) for den saks skyld.

For den enkelte elev er høyt fravær uheldig. Det er ikke lett å lære mye alene, og en god del må man være sammen med noen andre for å lære i det hele tatt. Kunnskap er kollektivets eiendom, og utvikles heller ikke i vakuum. Fravær er dessuten drepen for en hvilken som helst periode med samarbeidsaktiviteter og produkter som skal utvikles kollektivt.

Årets influensa lover godt for skoleåret
... ved at den kom tidlig. Da går spredningen også raskere over, og så var det gjort for i år. Det var i grunnen greit at den slo til nå i oppstarten, når den tyngste undervisningen ikke har sveivet seg skikkelig i gang uansett.

Så vi gleder oss til fullt fremmøte resten av året.

Med mindre det igjen er noen som bare må benytte muligheten til å få de billige billettene til Roma med avreise tre dager før høstferien begynner. Da er vi tilbake ved start, med ugunstig fravær - influensa eller ikke.