Kunnskap og stortingsvalg

Ja, jeg er politisk - som alle andre som mener noe om noe som helst. Ingen er objektive. Likevel prøver jeg å holde meg unna de store partipolitiske frontene. Det er bare det at jeg av og til ikke klarer å holde meg når dumskapen renner ut av høyttalerne. I dag skjedde det igjen, i Dagsnytt Atten på NRK P2.

Saken er enkel og oversiktlig. Et panel av folk som burde vite noe om slikt, har på oppdrag fra Aftenposten gjennomgått FrPs kriminal- og justispolitiske ideer. Konklusjonen var rørende unison: Frp-politikk vil gi mer vold og kriminalitet, flere drepte i trafikken, flere henleggelser, mer organisert kriminalitet, lange soningskøer og økte utgifter for å ta imot flere fanger.

I Dagsnytt Atten ble Per Sandberg konfrontert med dette. Han omtalte da Aftenpostens panel som "såkalte eksperter", og avviste deres analyse kategorisk. Partiets justispolitiske talsmann Jan Arild Ellingsen gjorde noe liknende, han sa til Aftenposten at ekspertenes dom over Frps kriminalpolitikk er «det dummeste han har hørt».

Javel. Men, hvem er Per Sandberg og Jan Arild Ellingsen?

Demokrati og rådgivere
Vi har demokrati i Norge. De folkevalgte skal kunne velges blant folket, i prinsippet uten ytterligere kvalifikasjoner enn statsborgerskap og god vandel. Det er heller ikke noe krav at justisministeren skal være jurist, eller kulturministeren kunstner (eller idrettsutøver). Takk og lov for det. I så fall ville ikke Norge lenger vært et demokrati, men et teknokrati - et ekspertvelde. På tross av dette forventer vi at våre folkevalgte og våre statsråder uttaler seg med en viss faglig tyngde. Det er derfor vi (de) har rådgivere. Heldigvis er det alltid noen som er utdannet eller har erfaring innenfor de emnene politikerne våre trenger å innhente kunnskap om.

De folkevalgte velger riktignok fagfolk som er enige med dem, dersom slike finnes, og det er kanskje i overkant mange rådgivere i aktivitet av og til, men det er tross alt bedre enn å famle i blinde. Dessuten er det greit for oss lekfolk å forholde oss til forskere, ledere og professorer, for de står stort stort sett frem med åpenhet om egen bakgrunn og preferanser. Da kan vi ta enda mer kvalifiserte valg hvert fjerde år.

Vis meg kildene deres, gutter!
Aftenpostens panel bestod av forsker Eirik Hammersvik ved institutt for rettssosiologi (UiO), professor Paul Larsson ved Politihøgskolen, regiontillitsvalgt Jorunn Foss i Norsk fengsels- og friomsorgsforbund, forsker Hilde Pape på Statens institutt for rusmiddelforskning, instituttsjef Lasse Fridstrøm på Transportøkonomisk institutt, og leder i Politijuristene, Curt A. Lier.

Per Sandberg og Jan Arild Ellingsen har på sin side ingen å referere til når de avviser disse personenes vurderinger. De trekker ikke frem noen de har rådført seg med. Absolutt ingen. De holder ingen fagfolk foran seg når de går imot de andre fagfolkene.

Et kunnskapssyn for folk flest?
Dette er et av flere eksempler på det som bekymrer meg mest med hallelujagjengen fra folkflestland: De bedriver politikk etter intuisjon og magefølelse, blottet for respekt for utdanning, fagkunnskap og erfaring.

Dette er den samme gjengen som sier at de vil "skape en kunnskapsskole" og utvikle dannelse hos hver enkelt elev. Hvorfor skal vi tro på dem, så lenge de selv viser gjennom handling at de er motstandere av kunnskap - i alle fall av å innhente den og bruke den til noe?

Denne versjonen av dannelse harmonerer ikke helt med min egen forståelse av begrepet, for å si det forsiktig.