tirsdag 19. april 2011

Karakterer på barnetrinnet? Nei, nei og atter nei!


Jaha, ja...

Tydelighet eller latskap? 
Karakterere er IKKE en eksakt vitenskap, i alle fall ikke terminkarakterer (se tidligere innlegg). I de ytterst få tilfellene karakterer på enkeltprøver nærmer seg å være eksakt vitenskap, skyldes det at de er rene funksjoner av en poengsum.

Men, i så fall er karakteren bare poengsummen dividert med en faktor, og rundet av til nærmeste heltall, så det blir vanskelig å forstå det rasjonelle i argumentet ovenfor - at 30 av 36 poeng er mindre beskrivende og motiverende enn å ha fått karakteren 5.

Lar ikke elevene seg motivere av at det er 6 poeng til det er mulig å kjempe for, eller er det egentlig slik at de vet at det holder å klare bare 3 poeng til for å få toppkarakteren 6 - så da slipper de å slåss med de 3 siste poengene?

Jeg skal ikke dra dette noe lenger. De fleste vet jo at karakterer ikke lenger er funksjoner av poengsummer, i den grad det er mulig å gi poeng på noenting som helst; kunnskapsbegrepet har jo også forskjøvet seg en smule siden spanskrørets tid.

Gamle myter
Uansett er vel ikke elevenes argumentasjon ovenfor rasjonelt fundert. Hva vet vel syvendeklasser, ferske åttendeklassinger, pensjonister eller lavt utdannete om dagens karaktersystem. Det handler bare om myter, legender og frykt for å mislykkes - iblandet utdaterte erfaringer overlevert fra andre.

I dag er det altså mulig å få en sekser selv om man har noen kommafeil, og det er fullt mulig å få lavere karakter selv om man ikke har en eneste kommafeil. Den gamle oppfatningen om et rigid karaktersystem må snart få legge seg ned og dø.

På vår skole får vi hver høst nye åttendeklassinger som har "lært" om karakterer av foreldre og besteforeldre, og de har kanskje fått "liksomkarakterer" i skjul siste halvår på barneskolen. Uansett er vår første jobb å avlære dem. Det hadde vært enklere for oss om karakterer kom som en overraskelse. Verken barneskolelærerne eller de fleste foreldre vet nok om hvordan karaktersystemet praktiseres innenfor hvert fag.


Norge trenger smarte hoder, ikke bare sekserelever
Jeg fatter heller ikke hvordan en karakter skal kunne gi et bedre bilde av faglig fart, retning og posisjon enn hva en tekst gjør. Jeg har i alle fall hatt flere elever som burde fått både 7 og 8 i karakter. Vi visste alle at disse elevene ville få 6 hver gang de leverte noe, og de visste det selv også, så det viktige var å utforske hva som likevel kunne utvikles enda videre. Der kom tekstvurderingen og lærerens veiledning inn. Tallet var underordnet.

De fleste som får toppkarakter vil lene seg rolig tilbake dersom hele poenget med skolegangen deres er å få nettopp den sekseren. Den reduserte oppmerksomheten på selve tallet har hindret det flere ganger.

For elever som får f.eks. karakteren 3 eller 4, hvilket utgjør godt over halvparten, forteller tallet dem fortsatt ingenting om hva de må gjøre for å øke det (fordi det er så mye). Det er og blir tekstvurderingen som bidrar til læring, som staker ut kursen, og som prioriterer tiltak.

Tallet er der bare som motivasjonsfaktor, primitivt nok. Det skulle kanskje være mulig å finne andre ting som vil friste?

Eller, egentlig er ungdomsskolekarakteren først og fremst et sorteringskriterium for å komme videre i skoleløpet (og det eneste!), og der igjen et sorteringskriterium til høyere studier. Karakterer i barneskolen vil altså forberede elevene til å forberede seg til forberedelsen til å bli vurdert med graderingen A, B, C osv.

Tungvint. Tidkrevende. Distraherende.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar