Beklager, Torger!

Kunnskapsdannelse er en komplisert sak. For å bli flinkere i f.eks. matematikk, er det langt fra sikkert at det er flere undervisningstimer i matematikk som skal til. Så enkelt er det bare ikke, dessverre. Av og til må nok "magefølelse-politikken" vike for realitetene etter kontakt med fagmiljøene.

Hvis det er noe vi vet om læring, er det at "alt henger sammen med alt". Ny kunnskap bygger på tidligere kunnskap. Ufordringen er at det aldri på forhånd er mulig å si i hvilken rekkefølge kunnskaper bygges, og for en spesifikk kunnskap/ferdighet/holdning/kompetanse er det heller aldri mulig å avgrense nøyaktig hva som må være grunnlaget dersom ønsket utvikling skal skje. Det er svært sjelden gyldig å komme med ytringer av typen "jammen, da må man jo kunne ... først!"

Arbeidslinja er fortapelsens vei

Det er ikke slik at man blir bedre i noe etter å følge en protestantisk pliktlinje om høy arbeidsmoral. Man blir flink i noe pga. glede, lyst og nysgjerrighet. Det meste av det foregår hjemme. Hva man gjør på skolen blir dermed, om ikke underordnet, så i alle fall tildelt en annen rolle. Skolens viktigste rolle ser ut til å bli å vise elevene hva som kan finnes der ute, og å sørge for at de beholder motivasjon og glød til å ville finne ut mer om det. Over et visst punkt har jeg stor mistanke om at flere skoletimer er mer til skade enn til gavn.

La meg ta det sakte, fra en annen vinkel: Alle de jeg kjenner som er faktisk gode og kreative i matematikk, eller i astronomi, ornitologi osv. har ikke lært det på skolen. De har riktig nok kanskje blitt introdusert for fagfeltet på skolen, de har fått lov til å være besøkende i et fagfelt i skolesammenheng, men det er hjemme det har skjedd. Du blir ikke god til noe som helst dersom du ikke interesserer deg for det.

Blant de jeg kjenner som har gode og store kunnskaper i naturfagene, har nesten alle brukt av sine egne lommepenger til f.eks. å betale abonnement på Illustrert Vitenskap allerede fra de begynte på ungdomssskolen, eller enda tidligere. De mennesker jeg kjenner som "er gode i matematikk", har en eller annen gang i livet stått opp om natten av  egen fri vilje for å løse mysteriet med vinkelens tredeling.

Dette er ikke noe som skyldes enda flere matematikktimer på skolen. Det skyldes i beste fall motiverende undervisning på skolen, eller bare at matematikken er såpass vakker at det er mange mysterier som ligger klare for utforsking. For min egen del hadde matematikken vært tapt dersom det ikke hadde vært for naturfag- og musikkundervisningen. Men mattetimene? Det hadde i alle fall ikke hjulpet meg inn i matematikken å ha flere av dem.


Sosiokulturell læringsteori, språk & læring osv.

Læring er å bli flinkere til å beherske flere begreper. Matematikken er heller ikke kontekstfri. En person som ikke kan noe annet enn å regne, vil aldri kunne løse en eneste matematisk utfordring som er tilknyttet virkeligheten. Begrepene som inngår i matematikk, anvendelsen av dem, viktigheten av dem, problemene med dem, dukker opp andre steder enn i matematikktimen.

Kunnskaper bygger på hverandre. Det er antakelig ingen vits i å prøve å lære elevene klokka dersom de ikke har noe forhold til tid. For å opprette noe slikt, er matematikktimen den aller minst fornuftige arenaen. Der spiller jo tid ingen rolle.

Medisinen for å bli flinkere i matematikk er, som i tilfellet med klokken, ikke nødvendigvis å ha flere matematikktimer. For noen vil det være mer nyttig å ha kroppsøving, eller musikk, eller historie, eller fysikk - eller fritid til å drive litt privat grunnforskning, for den saks skyld.

At Torger Ødegaard bastant kan avvise at dette er tilfelle for en hvilken som helst elev, er jaggu friskt. Men så er nå også han statsviter. Det er jeg som er matematikkdidaktiker.


Kvalitet fremfor kvantitet

Det finnes ingen påviselig sammenheng mellom antall matematikktimer og elevenes resultater i noen forskning (unntatt for ekstremtilfellene i hver ende av skalaen). Inntil noen viser meg noe annet, tror jeg heller det er snakk om kvalitet enn kvantitet. Det virker sikrere å begynne med bedre matematikktimer, enn med flere av dem. Hvis ikke, vil elevene bare få mer av det som allerede ikke virker.

Når det samtidig rapporteres at elever kjeder seg i skolen, kan jeg ikke tenke meg at et par timer valgfag vil gjøre noen skade. Samtlige av dagens samfunnstopper har hatt valgfag i skolen, inkludert Torger Ødegaard, og dette er da mennesker som fungerer greit nok, og som virker tilpasningsdyktige og oppdaterte nok.