Den vanlige definisjonen er at
- trapeset har to parallelle sider.
Når vi deretter jobber med f.eks. rektangel, kvadrat, rombe eller rektangel, vil de alle sammen også samtidig være trapeser fordi de har to parallelle sider. At enda flere sider er parallelle, eller at vinklene evt. er rette, eller at flere av sidene er like lange, er bare tilleggsinformasjon. De er, og blir, trapeser, de også.
Det er det samme som at f.eks. et rektangel er en variant av parallellogrammet, bare at vinklene er rette, og at kvadratet er et rektangel der begge linjeparene har lik lengde.
Vranglære satt i system
Slik er det ikke i skolens lærebøker. Jeg sitter her med læreboken Grunntall 10 hvor det i oppsummeringen til kapittel 6 klart og tydelig står om trapeset at "de andre to sidene er ikke parallelle" (min utheving).
Ikke nok med det, men jeg sitter her med en øvingsoppgave til eksamen, hentet fra Utdanningsdirektoratets nettsider ("eksempeloppgave i matematikk"). I en av oppgavene blir elevene spurt om hva slags figur det er de sitter og ser på. Svaret er "trapes fordi AB og CD er parallelle, og AD og BC ikke er parallelle".
Hva er det for slags tull?
Hvis vi skal hjelpe elevene til å kunne observere, beskrive, systematisere og analysere verden, kan vi ikke bare beskjeftige oss med arketypene. Vi må inn i gråsoneland, der hvor rektangelet har flere navn avhengig av hvilket av dem vi trenger for å snakke presist.
Jeg synes dessuten det er en tøysete forenkling for grunnskolenivået å vedlikeholde slike konvensjoner. Elevene må jo avlæres etterpå! Dobbel jobb, der altså.
Jeg lurer på om det er flere områder der vi gjør oss selv bjørnetjenester ved ikke å involvere elevene i gråsoner, tvil og flertydighet. Eller, jeg lurer ikke - jeg vet. Og det irriterer. Jeg vil ikke en gang tenke på hva lærere på videregående sier om saken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar