Typisk norsk skole

Jeg har vært på en del konferanser i høst. Mange har handlet om IKT, for det er jo fortsatt slik at IKT blir sett på som noe ekstra - derfor holdes det egne konferanser og møter om hvordan IKT passer inn i hverdagen. Akkjasann. 

Her er det rom for de store hjertesukkene, men det får vente. Jeg tar to mindre sukk i stedet:

Eksamen
Når det snakkes om eksamen, tar det aldri mer enn ett minutt - 1 minutt - før ordene 'hjelpemidler' og 'fusk' er kommet på banen. Den platen har vi hørt før, og den er til å bli syk av. Er det ikke mulig å snakke om eksamen med andre innfallsvinkler?

Den store frykten er knyttet til IKT-bruken, for det kan jo hende at det ligger noen hjelpemidler der inne i harddisken et sted. For ikke å snakke om internett, som danskene er i ferd med å innføre i sine eksamener, og faren for at noen der ute kan overlevere svar til den sleske kandidaten. Troen på måling av den inspirerte, isolerte og talentfulle enkeltsjel er svært levende i Norge.

Dessuten vitner debatten om at mange ser på kunnskap som en leksikalsk greie. Det er ikke vanskelig å  begrense nytten ved kommunikasjon med andre (eller verdensveven generelt) under eksamen, det er bare å gi gode oppgaver. Eller: Det er ikke nytten vi i så fall begrenser, det er bare andres mulighet til der og da å komme med endelige svar på vegne av kandidaten.


Facebook og annen styggedom
Det må da vel for pokker også være mulig å snakke i mer enn to minutter om pc-bruk i klasserommet uten at noen synes det er forstyrrende med elever som er på Facebook? For det første kan det godt hende at vi bør inkludere sosiale medier i undervisningen vår, men det er sikkert såpass radikalt og useriøst at vi kan la det ligge foreløpig. Uansett, eller for det andre, må det da være mulig for en noenlunde voksen og fornuftig lærer å skaffe seg oppmerksomhet og etablere avtaler i klasserommet som gjøre at elevene er omtrent til stede i undervisningen?

Det får være grenser for å abdisere til fordel for teknologien, det er fortsatt vi som er lærere, administratorer og tilretteleggere.

Av og til lurer også jeg på om jeg gidder mer.