Jeg er altså ambivalent til ukens skole-snakkis. Det er både mulig og sannsynlig at ufaglærte lærere oppnår gode resultater, og har mye å bidra med i skolen - men fri og bevare meg vel for å lage en regel av det! Jeg har dessuten lest hele NIFU STEP-rapporten "De gamle er eldst", som NTB-meldingen gjengitt i Dagsavisen og de fleste andre aviser 29.11. baserte seg på, og ser helt andre og langt mer interessante resultater enn at folk med mastergrad er flinke i faget sitt.
Det første, interessante resultatet antydes allerede i rapportens tittel. "De gamle er eldst" er ikke en referanse til at den typen ufaglærte lærere som omtales for ungdomsskolens del, faktisk er svært kompetente. De har mastergrad, hovedfag eller doktorgrad, men uten pedagogisk tillegg - det er ikke snakk om fjorårets russekull som tar seg et friår som lærer. Uansett, tittelen refererer heller til funn som kan antyde at tradisjonell, gammeldags, lærerstyrt undervisning ser ut til å gi mest læring (selv om slike resultater alltid har et utall tolkningsmuligheter og forklaringsvariabler).
Kjønn, geografi, etnisk bakgrunn, timetall, gruppesammensetning, foreldres utdanning, ...
... er blant andre faktorer som også kan påvirke læringsutbyttet. Eller, de ser i alle fall ut til å henge sammen med hvilke elever som oppnår best resultater på nasjonale prøver og til eksamen. Selv om internasjonale undersøkelser som TIMSS og PISA forsiktig antyder det samme, og sammenhengene er langt fra ukjente eller uventete, har vi her en norsk styrking av slike funn. Når resultatene fra PISA 2009 offentliggjøres 7. desember, får vi se om trenden er i ferd med å styrkes eller svekkes.
Ufaglærte lærere er så mangt
På 10. trinn er resultatene høyere på "skoler med relativ lav andel lærere med godkjent lærerutdanning". Privatskoler gjør det for øvrig også bedre enn offentlige skoler. Det er altså ikke etablert noe én-til-én forhold knyttet til enkeltlærere, det er skolenes totale andel av ufaglærte som sammenliknes. For 5. trinn er det for øvrig omvendt, der gir lærerutdanning et positivt bidrag. Det er ikke rart.
I barneskolen må man ha lærerutdanning eller førskolelærerutdanning, stort sett (Forskrift til opplæringsloven § 14). En universitetsutdannet lærer med PPU er derfor ikke godkjent, og regnes som ufaglært i barneskolen - men ikke i ungdomsskolen. Lærere med førskoleutdanning er på samme måte ufaglærte i ungdomsskolesammenheng.
Blant de skolene som er undersøkt i det omtalte prosjektet, er det mange kombinerte barne- og ungdomsskoler. De er valgt for å redusere støy i materialet for 8. trinn. På slike skoler vil jeg anta at de universitetsutdannete, eller de som har noen som helst utdanning, brukes i så stor grad som mulig på ungdomstrinnet. Dermed sitter samtidig barneskoleavdelingen igjen med fjorårets russekull og SFO-assistenter som har rykket opp i gradene. At det påvirker resultatene negativt, virker forutsigbart.
Generelt er det i alle fall slik at rapporten ikke er veldig tydelig i hvem disse ufaglærte er, siden den er utarbeidet med bakgrunn i skolens egen GSI-rapportering ("antall ufaglærte ved skolen?"). Derfor spekulerer rapporten heller ikke i hvorfor skoler med mange ufaglærte kommer godt ut - men, så er det altså heller ikke hovedfunnet, selv om Dagsavisen presenterte det slik. Dagsavisen har for øvrig hatt artikler om dette tidligere, og bl.a. har professor Edvard Befring forutsagt dette resultatet og prøvd seg på en årsaksforklaring.
En pedagogisk utdanning fra eller til
Jeg må først si at jeg kunne tenke meg enda flere yrkesgrupper enn lærere inn i skolen på permanent basis, men det er en litt annen skål. Her og nå er mitt poeng at det ikke er tvil om at personer med høyere utdanning har en plass i skolen, og at de kan være glimrende lærere. Vi har bare ingen garanti for det.
Nå skal jeg gjerne innrømme at lærerutdanningen heller ikke gir noen slik garanti. Den er under hardt press, og har et til dels slitent rykte. Særlig er nyutdannete lærere skeptiske til sin egen utdanning (se NIFU STEP-rapporten "Fra lærerutdanning til skole"). Likevel kan det være viktige sider ved denne utdanningen, og det er etter min mening de diskusjonene som foregår underveis. Kort og godt.
Et intervjuobjekt i Dagsavisen 29.11. mente å ha hørt at PPU var "virkelighetsfjern og unyttig", og at det for folk i hans egen kategori kan være tilstrekkelig med "et halvt år pedagogikk, med særlig skarpt fokus på Kunnskapsløftet". Ferske lærerstudenter etterlyser også "metode". En av lærerutdanningens viktigste utfordringer er nettopp å moderere denne etterspørselen etter metode, ved å fremme refleksjon og egen teoridannnelse. Det er ikke gjort i håndvending, og det gjør vondt.
Behovet for egen refleksjon
På 1960-tallet fantes det mange tilhengere av en teoritradisjon som senere er omtalt som "programmert læring". Den baserte seg på metoder som var utformet for å oppnå spesifikke effekter, og hvor mye undervisningsmateriell, foiler og presentasjoner var produsert på forhånd - likt for alle. Det var så å si mulig å forutsi hvilket læringsutbytte en elev ville ha allerede før undervisningen etter den spesifikke metoden hadde begynt. Denne læringstradisjonen møtte kraftig motstand i sin samtid, og er senere avlivet (unntatt i Forsvaret, og når pc-er involveres for sterkt i undervisningen).
Variasjonen i elevens utgangspunkt, forutsetninger, erfaringer, prioriteringer, motivasjon osv. krever at undervisning i langt større grad får preg av skreddersøm og variasjon, tilpasset situasjonen der og da. Og, hva som er de beste oppfølgingsaktivitetene er heller ikke automatisk gitt på forhånd.
Læreren må altså konstruere sin undervisning selv, etter å ha tenkt seg litt om. Lærerutdanningen skal gi et godt grunnlag til å foreta slike vurderinger. Derfor frustreres lærerstudenter når undervisningen bevisst motsetter seg deres krav om metodekurs, og derfor er ikke pedagogisk utdanning noe man gjør unna i en fei. Det skal rett og slett trenes i didaktisk refleksjon.
For noen mennesker faller didaktisk refleksjon mer naturlig enn for andre,og det er sannsynlig at alder og erfaring kan være godt å ha med seg. At ufaglærte lærere også finnes i denne gruppen, er rimelig. Det er bare det at vi ikke vet nok om det.
Derfor er det greit å sende dem på kurs, et grundig kurs. Jeg tviler på at man ødelegger noe ved å gjøre det, i alle fall.
Skolefaktorer er underordnet elevens bakgrunn
Alt i alt sier rapporten at "selv om kjennetegn ved elevene og elevsammensetningen relativt sett har større betydning for elevenes prestasjoner [...], finner vi at også enkelte kjennetegn ved skolene synes å ha noe betydning". Hvis vi ønsker å gjøre noe drastisk med læringsutbyttet i skolen, vil det altså uansett ikke hjelpe nok å endre skolens andel av ufaglærte. Men, hva skal man gjøre i stedet?
En skole kan gjøre lite med hvilke elever som møter opp på dørstokken, og hvilke foreldre de har - og det er der de største forskjellene og forutsetningene ligger. Vi kan selvfølgelig gjøre organisatoriske ting i sammenheng med gruppedannelse og antall pc-er, men det er heller ikke der det store potensialet ser ut til å kunne tas ut.
Intet nytt fra skolefronten
For å kombinere denne og andre undersøkelser, kan vi si at sosiokulturelle faktorer utjevnes mest der læringsutbyttet er størst. Dette kan virke som en sirkelslutning eller et selvoppfyllende profeti, som dessuten er temmelig banalt.
For å bryte inn i spiralen kan vi ramse opp hvilke situasjoner vi ønsker skal oppstå, som at ... lærere skal ha høy utdanning, i alle fall faglig, relasjonen elev-lærer må være god, elevene skal tilbys flest mulig undervisningstimer, elevene må oppfatte faget som nyttig/viktig/relevant, læreren skal lede undervisningen, lekser er nødvendig, og som individuelle oppgaver, timene skal brukes til diskusjon, oppsummering og motivasjon, osvosvosv...
Hovedsaken er og blir at læreren har legimitet, at faginnholdet har legimitet, at læreren vet hva han/hun driver med, og at elever ønsker å være med på det. Så enkelt - og så vanskelig.
Har har vi enda en undersøkelse som peker på det samme, men fortsatt ingen som tilbyr noen metode. Naturligvis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar