Vox populi

Jeg har bladd meg gjennom noen nettdebatter de siste dagene. Det har vært valg i Sverige, og folkets stemme er hørt igjen. Heldigvis høres folkets røst hver dag, hele tiden, i mange fora, det er demokrati og ytringsfrihet i praksis. Likevel er det noe med det hele som blir litt pussig, særlig her i cyberspace.

Et tilfeldig, illustrerende eksempel kan være denne tråden: FRP/ SD. Hvorfor er Sverigedemokraterna ekstremister i norsk media?. Er det noen som registrerer noe underlig?

Hvis man velger ut flere slike debatter, blir det nok enda mer tydelig, men jeg holder meg til dette som et delvis opplysende eksempel. Det er også mulig jeg ikke fremstår som absolutt åpen og ydmyk nå, men skitt! la gå.

For det første er språket i slike nettdebatter gjennomgående fryktelig. Én ting er skrivefeilene. Et feiltrykk her og der kan skje oss alle, og kanskje noen av og/å-feilene også. Tegnsettingen er ofte direkte distraherende, men ikke verre enn at innholdet hadde latt seg forstå dersom det var noenlunde gjennomkomponert; det er det ikke så ofte - i alle fall ikke der jeg leser.

Flere leserinnlegg, og særlig dem som ender opp med konspirasjonsteorier om maktmisbruk fra en eller annen politisk fløy - hvilket gjelder de fleste - ser ut til å være skrevet i affekt. Det er et gjennomtrengende sinne som preger disse tekstene, og koblet med manglende skriveerfaring blir resultatet vrient å tolke.

Det er ikke lett å holde tråden i tekster som er mettet av uklart motiverte predikativer, ubegrunnete påstander (alle/ingen, ...), doble eller til og med triple(!) nektelser, misbrukte metaforer, feilstavete (eller galt brukte?) fremmedord, personlige karakteristikker, halvveis gjennomførte logiske resonnementer, stammespråksforkortelser og banneord.

For det andre kan man nok diskutere hvilke lag eller utvalg som faktisk utgjør denne røsten fra folkedypet. De fleste nettdebatter har inntil to døgns varighet, lengre tid tar det ikke før gårsdagens viktige sak er utdatert. For min egen del har jeg ikke en gang registrert diskusjonen før den ikke lenger leses av noen, og da er det heller ikke noe poeng i å delta.

Eksemplet ovenfor er kanskje typisk. Diskusjonen er startet etter kl. 22 om kvelden, og involverer rundt 20  deltakere (pr. 22.9. kl 09) - det er nok litt flere enn vanlig. Mange innlegg skrives i arbeidstiden eller utpå natten. Og noen skrives i beste Dagsrevyen-tid.

Et snitt av befolkningen representerer dette neppe, og det er uansett ingen nettdebatter som omfatter så mange deltakere at det blir noe å høre på - unntatt for den rene underholdningsverdien. Jakten på den gode formuleringen, den originale ideen eller retorisk finesse må nok foregå annetsteds.

Selv tar jeg meg ofte i å sitte alene og snakke høyt til og argumentere mot innlegg jeg kommer over, akkurat som når det er skoledebatter på TV. På TV engasjerer jeg meg riktig nok ofte i innholdet, på nettet er det bare formen som er interessant. Likevel blar jeg gjennom diskusjoner som handler om noe jeg interesserer meg for. Jeg lærer aldri.

For lesere av dette blogginnlegget er det sikkert mulig å tenke på samme måte. Erfaringen er at med mine tekster er det oftere formen enn innholdet som kommenteres. Slik er det her på nettet, og for så vidt ellers også.

Ren tekst dekker bare 7% av de kommunikasjonsmulighetene man får hvis man heller velger samtale ansikt til ansikt. Det er altså en forsvinnende liten del av folkets totale ytringspotensiale som dermed tas ut gjennom nettdebatter. Artig er det, men viktig? Ikke ennå. Ikke for noen av oss.