Det hender jeg blogger om jobben min, og nå er det jammen på tide. I alle fall med noe som er jobbrelatert. Inspirasjonen kan betegnes med ett ord: postgang. Noen vil kanskje mene jeg er i overkant interessert i postgang, siden jeg har skrevet andre ting om det tidligere, men jeg er vel egentlig mer interessert i kommunikasjon og system. Og, nettopp der ligger dagens hund begravet. Her er saken:
Jeg har fått behov for å sende brev med viktig informasjon til flere andre ungdomsskoler i kommunen. Det nærmer seg muntlig eksamen, og det må sendes ut informasjon til lærere som skal være eksterne sensorer hos oss. All slik informasjon skal gå til sensor gjennom rektorene, og den er såpass fortrolig at kommunen ikke stoler på sitt eget epostsystem.
Jeg har derfor pakket følgeskriv, informasjon om kandidatene og retningslinjer for gjennomføringen i individuelle konvolutter til hver sensor, som igjen er samlet skolevis med et følgeskriv til hver rektor i en ny og større konvolutt. Tidvis store og klossete forsendeler, og sikkert svinedyre å sende som vanlig post - for ikke å snakke om rekommandert.
Heldigvis har vi internpost i kommunen. Hver dag kommer det en person inn på vårt kontor for å hente og levere dagens post. Der kan vi også sende post til andre avdelinger i kommunen. Kjempeenkelt, kortreist, billig, og tilstrekkelig mye sikrere enn vanlig post.
Hadde det bare gått litt unna. I dag fikk jeg høre at forsendelser internt ofte kan ta en uke. De må jo fraktes ned til kommunegården, må vite, hvor de samles i et mottak, sorteres, grupperes, og legges i utboksen. Deretter må antakelig en eller annen tilfeldigvis komme forbi, og komme på å se etter om det ligger noe i bunken som kanskje kan leveres mens man likevel skal i den retningen og det er godt nok vær. Eller noe sånt?
Jeg gir meg uansett over. Én uke på å sende godt adressert internpost er en imponerende standard. Jeg kjenner at jeg ikke en gang vil høre om de uheldige unntakene.
Neste gang blir det budbil. Ingen kan jobbe effektivt og feilfritt med så lange marginer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar