Når læreplanen virker etter hensikten(?)

Det er vanlig at klasser i ungdomsskolen er på besøk i Tingretten og følger en sak. Jeg kjenner en klasse som var det for ikke så lenge siden. Rettssaken var visstnok både langtekkelig, saktmodig, og usikkert forberedt fra rettens side - og aktørene fremstod som lite profesjonelle representanter for standen (eller stendene). Så synd for elevene, tenker noen. Storartet! tenker jeg.

Underveis i rettssaken surret aktørene, inkludert dommeren, såpass ofte med tall, datoer og tiltaleposter at elevene himlet oppgitt med øynene. Man kan nok si noe om elevenes valg av reaksjonsform, men de registrerte i det minste at ikke alt var som det burde ha vært. Videre var tiltalte rusmisbruker, og det skinte tydelig gjennom når dommer, aktor eller andre henvendte seg til ham. Elevene mente at tiltalte ble behandlet lite respektfullt, eller "nedlatende" som de formulerte det.

Tilfeldighet eller systemfeil?
Når noe er galt, kan vi ofte skille mellom om det skyldes et midlertidig avvik, eller om det skyldes en systemfeil. De fleste vil i det lengste unngå å kalle noe en systemfeil, for det er dyrere og går dessuten på troverdigheten løs. Midlertidige avvik løses på sin side ofte bare med å bytte ut folk, men systemet avslører seg selv når også nestemann gjør den samme feilen. Da lukter det systemproblem likevel. Å henvende seg respektfullt til lovbrytere og rusmisbrukere har vært rettsstatens utfordring i alle år - bokstavelig talt.

Rettssystemet er der ikke bare for å sørge for å irettesette/endre lovbrytere, men også bl.a. for å ivareta lovbryterens rett til rettferdig behandling og et minimum av menneskeverd å flyte på når soningen er overstått. Det går fortsatt ikke helt etter boka. Eller kanskje det nettopp er det det gjør, bare at boka ikke er spesielt godt skrevet. Et system som tillater denne typen avvik, er uansett ikke et godt system - det er verken rettferdig, forutsigbart eller transparent.

Læringsmålet er nådd
Hensikten med elevenes besøk i Tingretten er å arbeide med et kompetansemål fra læreplanen i samfunnsfag der det heter at elevene skal kunne "diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet, og forklare korleis rettsstaten fungerer ut frå korleis eit aktuelt lovbrot er behandla". Læreplanen "Kunnskapsløftet" ble vedtatt enstemmig av Stortinget, og det visste sikkert hva det gjorde. I formuleringen er det de siste 8 ordene som tvinger elever og lærere inn i landets rettssaler, og konsekvensen er klar:

Elevene kan si noe om hvordan rettsstaten fungerer nå. De kan f.eks. si at de har sett et system som ikke virker, og de har gjort seg noen tanker om hvorfor. Det er bra. Om det var Stortingets intensjon, er en annen sak.