17. mai-tale

Kjære alle sammen: Gratulerer med dagen!

Og velkommen til skolen vår, som vi er så glade i. På dagen i dag minnes vi de tapre eidsvollsmennene, som sørget for at landet vårt fikk en egen grunnlov slik at vi kan stå her i dag og snakke om dem og spise is.

Det var eidsvollsmennene som la grunnlaget for at vi kan stå her og være norske, og for at skolen vår ikke hadde vært f.eks. dansk. Sånn gikk det med oss da vi tapte krigen sammen med Napoleon. Hell i uhell, vil nok noen si. Det er vanskelig å si at vi ikke stod på Nelsons side ved Trafalgar, men vi står her i dag og er norske fordi vi tapte slaget ved Waterloo.

Syttende mai er uansett barnas dag, som Wergeland kunne sagt. Og når jeg står her og ser meg om, ser jeg mange flotte og strålende blide barn med flagg og is, og med nye klær og ny frisyre - og voksne med FAUs gode kaffekopp. Vi er i grunnen heldige her i Lillevik, som har så mange flotte barn - og en så flott skole som tar vare på dem og som gjør at vi er i stand til å stå nettopp her i dag for å snakke om det.

I dag skal vi skryte av landet vårt, snakke om hvor hyggelig vi har det akkurat her i Lillevik, og tenke på Norge. Norge er i grunnen et så lite land i verden at vi ikke egentlig trenger å snakke noe om selvstendighet og verden og grensetvister og undertrykkelse og menneskerettigheter og sånn i talene våre. De hører det jo ikke der ute uansett. Her hjemme, derimot, hører vi hverandre når vi snakker om bygda vår, skolen vår og barna våre.

Her står vi og feirer at vi er av dem som har nådd målet: Vi er et fritt, demokratisk land med bred stemmerett, ryddig maktfordeling, høy levestandard, et godt utdanningssystem og avklarte grenser mot omverdenen. Og det skal vi dvele litt over i dag, og sende en varm takk til eidsvollsmennene for starten til vår egen frihet, og til Wergeland som lærte oss å ta en pause fra den kompliserte verden og nyte dagen. De andre får vi tenke på en annen dag, for i dag er det vår plikt som nordmenn å skryte uhemmet av oss selv uten at misfornøyde utlendinger skal komme og ødelegge denne dagen for barna.

Til slutt håper jeg alle får en hyggelig dag med seg og sine, og at været ikke blir til hinder for aktivitetene resten av dagen. Så la oss nå feire bygda vår, som vi alle er så glade i, og avslutte med å synge Lilleviksangen sammen med korpset - etter et trefoldig hurra for Lillevik, Wergeland, Kongen, barna og 17.mai.

Hipp, hipp ...