Fornøyd og uansvarlig

Jeg var i operaen i går. Det skulle jeg kanskje ikke vært, for det går en influensa over landet. Men, det var en fin kveld - og ganske fullt hus.

I følge Gunnar Hetland, kommuneoverlege i Granvin, bør vi leve som eremitter og unngå offentlige situasjoner så lenge svineinfluensaen herjer. Jeg klarer ikke det. Ikke vil jeg, heller. I går hadde vi billetter til årets mesteraften, en kveld med tre balletter av Nacho Duato.

For to småbarnsforeldre er det fint å få litt luft i luka, vi blir sittende ofte nok hjemme som vi gjør. De tre koreografiene var svært forskjellige fra hverandre, og bidro til vederkvegelse for sjel og samliv både samlet og hver for seg. Vi hadde riktignok sett to av dem fra før, men opplevelsen er like stor hver gang, og tilpasset dagsformen. Vi prøver å gå i operaen omtrent en gang i måneden for å finne andre ting enn hverdagen å konsentrere oss om. Livet blir fattigere uten. Heldigvis er vi omgitt av gode og villige barnevakter, også.

Det satt noen herrer tre-fire rader bak oss, som gjorde så godt de kunne ved å hoste inn i det de fant av albuer. De kunne kanskje holdt seg hjemme, med mindre det bare var klimaet i salen som satte hostingen i gang. Det skal man ikke se bort fra, slik er det i de fleste andre større saler, og var det også tidligere i folketeaterbygningen.

Generelt var fremmøtet ganske bra, bare litt tynt på sidene og oppover, men det er et vanlig mønster når ikke alle billetter er solgt. Vi så ingen tegn på stort sykdomsfrafall. Om de hostende herrer burde ha holdt seg hjemme, er likevel et spørsmål. Jeg vil gjette på at det var flere av dem som satt på radene mellom oss som lurte på om de der og da opplevde sitt eget smittetidspunkt. I så fall var det jo leit dersom slike tanker hindret dem i å bli med på den virkelighetsflukt, humor og ettertanke som ble tilbudt fra scenen.

Jeg er i alle fall glad for at vi satt der. Anbefales!