søndag 8. september 2013

Jeg har prøvd @tweetcast

Det fungerte ikke, eller det ble i alle fall feil - jeg ble sendt til @Arbeiderpartiet. Poenget er at det er skrevet en algoritme som skal bruke Twitterkontoen min til å analysere hva jeg antakelig stemmer til valget. Det er dette som skal være kjennetegnet til web 3.0, den semantiske webben, nettopp at automatisering forteller en historie basert på informasjonsbrokker som er plukket opp herfra og derfra. Hvorfor tar den feil?

Aftenposten omtaler noen deler av den algoritmen som er i bruk. Det fremkommer at det søkes etter forekomst og hyppighet av markørord, hashtags, linker, tilknyttete brukenavn osv. Dersom man brukes et utvalg av disse hyppig, er det sannsynlighetsovervekt for at man sokner til et bestemt, politisk parti.

Nåvel. Jeg ga tweetcast tillatelse til innsyn i min twitter-konto og -aktivitet, og min resultatside hos Tweetcast viste blant frem et utvalg venner ("Your friends"). Den kom til at jeg skulle stemme Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet?
Så vidt jeg skjønner, er avgjørelsen bl.a. basert på de to kontaktene Tweetcast selv hadde trukket frem: Kristin Halvorsen (SVKristin) og Gudmund Hernes (gudmundh). Det var et rart utvalg, og jeg forstår ikke hvordan de dro i retning Arbeiderpartiet.

Hernes har jo sluttet i aktiv politikk for lenge siden, han følger jeg mest fordi han bruker sene kveldtimer til å tweete analyser osv. fra New York Times. Kristin Halvorsen følger jeg fordi hun er undervisningsminister og jeg jobber i skolen - samme årsak som gjør at jeg følger Utdanningsdirektoratet .

Jeg følger også en annen, tidligere undervisningsminister: Kristin Clemet (kristinclemet). Hennes konservative bakgrunn skulle vel trukket analysen mot høyre. Nå er det for så vidt greit at det ikke skjedde, for det er jo slik at jeg også følger folk jeg ikke sympatiserer med. Det gir meg mer kunnskap enn bare å følge folk som allerede er i menigheten. At jeg også følger Jens Stoltenberg, har tweetcast heller ikke trukket frem, og det er også greit. Hadde Per Sandberg vært statsminister, ville jeg jaggu fulgt ham også.

Å bli satt i bås etter sannsynlighetsovervekt
Ja, tweetcast tar sjansen. De klinker til. Det er godt jeg ikke automatisk havnet på en søkbar liste med dette resultatet.

Alvoret er at fremtidens webfunksjoner også baserer seg på sannsynlighetsovervekt, basert på større og større erfaringstall. Mer presist blir det nok, men det blir aldri perfekt. Det er alltid en eller annen susekopp der ute som ikke oppfører seg som tweetcast og liknende programmer forutsetter, og som velger etter en helt annen prioritering, eller etter helt andre prinsipper, enn alle andre.

Nå er nok ikke dette noen krise ifm stortingsvalget 2013, men det finnes andre sammenhenger der en kan se for seg en liten krise. Tenk deg at en nettbasert algoritme beregner seg frem til hvorden folk eller biler kommer til å handle i den nære fremtiden, og så begynner vi å plasserer oss og navigere etter det. Vips! kommer vår venn Suse Mikkel og gjør noe annet enn alle andre, og noen kolliderer med ham.

Foreløpig ler vi av nettalgoritmer som tolker og fremskriver feil, men en dag har de en så stor sannsynlighetsovervekt at det vil bli stilt spørsmål ved folk som ikke forholder seg til dem, eller som dem. Den dagen det har noe å si for ansvarsforholdene, blir det ordentlig moro!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar