Innholdsfiltre, pedagogikk og digital dannelse

Innholdsfilteret nekter kommunalt ansatte å gjennomføre
Språkrådets klarspråk-quiz.

Jeg prøvde å ta språkrådets klarspråk-quiz mens jeg var logget på skolens nettverk: "Content blocked by your organization" (!). Det er mange farlige "spill" der ute, kommunens innholdsfiltrering reagerte tvert.

For noen år siden hadde vi det samme problemet da en lærer skulle melde klassen sin på KappAbel-konkurransen: "This websense-category is filtered: Games" (!). Han måtte gjøre det hjemmefra samme kveld.

Rutinen i slike saker er å henvende seg til kommunenes sikkerhetsavdeling, og be om å få åpnet områder/sider etter individuell vurdering. Det er mange gode opplegg og aktiviteter som ryker på den måten:

Vi skulle antakelig akseptere litt utryggghet på dette området, slik at lærerne får brukt hjemmeforberedelsene sine også når de kommer på skolen.

Det høres kanskje tilforlatelig ut å sperre sider som er tagget med weapons, guns, incest osv. Problemet er selvfølgelig at det blir umulig å undervise ved å ta med seg elevene inn på nettsidene til National Rifle Assosiation (NRA), Vigrid, White Aryan Resistance, Støttesenter mot Incest osv.

Nå har jeg ikke en gang begynt å snakke om den pedagogiske verdien av spill, og det lar jeg også ligge. Mange andre har sagt mye klokt om det, nok til  at det forblir uforståelig hvorfor det er noen som ikke ønsker spill velkommen i pedagogisk sammenheng.

Vi vet at barn og unge bl.a. ser mye seksuelt innhold og dubiøse, politiserte fremlegg på nettet - både frivillig og ufrivillig. Det å kunne ta tak i noe av dette i undervisningen vil aldri kunne ses på som en legitimisering av selve innholdet. På en eller annen måte må man kunne undervise og trene elevene i digital navigasjonskompetanse, dannelse og kildekritikk.

Det er neppe heller fruktbart for demokratiundervisningen å betrakte en hver eksponering for uønsket innhold som mulig markedsføring eller potensiell rekruttering. Samfunnsfaglærere har i uminnelige tider vist propagandaklipp fra Filmavisen 1940-45, eller rikspartidagene i Nürnberg på 1930-tallet, uten at det er problematisert på den samme måten.

Den kortsiktige løsningen er kanskje å la elevene gå inn på slike nettsider hjemmefra, som lekse, slik at man i det minste har en felles referanse å forholde seg til på skolen.

På den andre siden hadde vel dette på sikt bare økt utbredelsen av familefiltre, så vi er like langt (og elevene kan nok fortsatt finne den typen innhold - de verste/dummeste/minst seriøse nettsidene går under radarhøyde uansett - de kan bare ikke finne akkurat de kildene vi skal bruke i undervisningen).

Nei, det er bedre å holde hodet kaldt enn å stikke det ned i varm sand...