Gratis, faglig oppdatering for lærere - til selvvalgt tidspunkt, om hva du vil

Bruk Twitter!

Mer er det egentlig ikke å si om det. Kanskje bortsett fra en liten utdyping.

Det er et paradoks at lærere roper på etterutdanning,  men samtidig ser ut til å sky forskning og holder seg unna faglitteratur. Vil de lære noe nytt, eller ikke?

Likevel er altså faglig vedlikehold en definert oppgave i alle læreres arbeidsavtale, og det inngår i den tidsressursen som lærerne alene bestemmer over, og som rektor ikke kan overstyre. Lærerne på vår egen skole har f.eks. reservert til sammen 17,5 timer hver uke som skal brukes til faglig vedlikehold og til for-/etterarbeid i tilknytning til undervisning. Det er ikke en uvanlig størrelsesorden. Lærere flest mener de trenger hele denne tiden til for- og etterarbeid. Jeg lurer på om det er så lurt.

Professor i pedagogikk ved NTNU, Geir Karlsen, sa det slik til utdanningsnytt.no i 2009:

"Nå henger lappene som sier "bøker til salgs" rundt omkring på landets lærerhøyskoler. Lærerstudentene selger bøkene straks de er ferdig med eksamen. Det er et stort tankekors. Hvis jeg hadde fått vite at fastlegen min hadde solgt alle bøkene fra utdanningen sin, da hadde jeg byttet fastlege fort."

Det finnes en del empiriske data (1, 2, 3) og bekymrete artikler (1, 2). Oppsummeringen er at argumentet om tid som knapp faktor blir brukt av lærere når det er snakk om å holde seg à jour med forskning og faglitteratur. Når det er snakk om etterutdanning og kurs, er det derimot ingen av hjemmesitterne som sier at det skyldes mangel på tid.

Forsknings- og fagstoff kan være krevende å lese, men det bør en lærer takle. Det kan også være vanskelig å finne, men det kan vi løse.


Kirsti Tveitereid, seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, satte seg ved tastaturet for å skrive en artikkel til Utdanning nr. 6/22 mars 2013 etter at hun fikk en henvendelse fra Fylkesmannens barnehage- og utdanningsavdeling - som trengte hjelp og anbefalinger for hvor man finner forskningsresultater (!), inkl. gode nettsteder. Auda...

Jeg sier det igjen: Prøv Twitter!

Alle forskningsinstitusjoner tvitrer om sine resultater. Mange fagblader og lærernettverk også. De som ikke tvitrer er uansett på Facebook, og de fleste tilbyr rss-strømmer. Nå er det ikke slik at alle vi lærere trenger å holde følge der også, for det er det alltid noen andre som gjør - og de tvitrer om det hvis de finner noe gøy.

Dermed er vår jobb å sørge for å følge med på de riktige folkene og hva de tvitrer om, og å bruke nøkkelord til å sile informasjonsstrømmen slik vi ønsker.

Dette er en svært lite innsatskrevende strategi, som gir svært høyt utbytte. Dessuten slipper man å bruke 3000 kroner som verken skolen eller en selv har til å møte opp på et kurs som alle er misførnøyde med. Finn heller fagstoffet selv, og diskuter det med noen av kollegaene. Det gir definitivt høyt utbytte.