Hva er greia med lovfestet lærertetthet?

Kunnskapsdepartementet har ute til høring forslag om lovfestede grenser for lærertetthet, men jeg er litt forvirret. De siste årene har antallet elever pr. lærer økt gradvis, og det er etter departementets mening ikke bra. Jeg er enig med dem, uten å forstå hvordan dette forslaget skal kunne rette på det.

Samtidig er det slik at skolen drives av kommunene, og KS ønsker ikke innblanding i indre anliggender. Da mener jeg kommunen leker for mye skoleeier. Det er greit at kommunene eier bygningene, fordeler elevene og lønner lærerne, men utdanningssystemet er et statlig anliggende.

Om KS ønsker å ta tak i utfordringene selv, eller om de ikke opplever det som problematisk, er uklart. De er i alle fall ikke klare for diktat. Kommunene er kanskje bekymret for kostnadene ved dette også, selv om høringsnotatet uttrykkelig hevder at "kommunene vil bli kompensert for merutgifter ved innføring av en nasjonal bestemmelse om lærertetthet" (s. 23). Jeg vet lite om kommuneøkonomi, og det kan vel hende at det kommer følgekostnader etterfølgende år. KS peker dessuten på at Norge allerede har høy lærertetthet, sammenliknet med resten av OECD - og det har de rett i, uten at det nødvendigvis spiller noen rolle.

Økt lærertetthet gir mange effekter
Gjennom høringsnotatet fremmes det tre hensikter med å sikre høy lærertetthet:

1. Eldre og erfarne lærere: Jo høyere tetthet, desto enklere er det å frigjøre ressurser slik at seniorene kan få tilpasset og mindre krevende arbeidssituasjon - og dermed blir de lenger i jobben.
2. Etter- og videreutdanning: Jo høyere tetthet, desto enklere er det å kompensere og dekke inn når kollegaer deltar i etter- og videreutdanning, og da kan slike tiltak systematiseres og standardiseres.
3. Undervisning i mindre grupper: Jo høyere tetthet, desto flere muligheter har skolene til å organisere undervisning i mindre grupper eller til å gjennomføre aktiviteter utenfor skolen.

Det er ikke forskningsmessig påvist noen generell sammenheng mellom elevantall og læringsutbytte (1), (2), men for yngre elever og for noen elevgrupper er det bra å være færre - i alle fall hvis man organiserer undervisningen i kurs eller intensivperioder. Læringsutbyttet endrer seg ellers ikke målbart selv om elevtallet i matteklassen synker fra 28 til 23 elever, for å komme med et eksempel.

Hattie hevder at når elevene ikke blir flinkere selv om klassestørrelsen går ned, skyldes det primært at læreren ikke gjør endringer i undervisningsopplegget samtidig. Det er kanskje her effektene av etter- og videreutdanning slår inn, og når norske lærere i langt mindre grad enn ellers i OECD gjør nettopp det, spiller sammenliknende tall om lærertetthet liten rolle. Noen må undervise elevene mens de andre lærerne er på kurs, og nå er det på tide også i Norge.

Jeg har tro på høy lærertetthet og den organiserings- og metodefriheten som følger med det. Derfor er det så leit når noen tar snarveien og argumenterer med en påstått direkte sammenheng mellom klassestørrelse og læringsutbytte, for det er så lett å argumentere imot.

Generelt reduserte undervisningsgrupper lar seg dessuten ikke gjennomføre i praksis så lenge hver enkelt skole ikke får flere klasserom, og bygningsarbeider har vel aldri vært noe moment i denne diskusjonen

Vil noen gå opp hvis noen andre går ned?
For ungdomsskolen er det snakk om å lovfeste en maksimalgrense i størrelsesorden 20 til 22 elever pr. lærerårsverk. Gjennomsnittet i Norge er i dag allerede nede på 17, og for min egen kommune er det 17,5 - for småskole- og mellomtrinn er problemstillingene parallelle. Betyr det at vi vil få det verre? Jeg kan ikke en gang tenke meg hvordan det vil bli hvis lærertettheten på min egen skole synker i den størrelsesorden.

Min erfaring med skolesektoren er at den er såpass kostbar at de aller fleste grenser etter hvert oppfattes som "akseptabelt normalnivå", etter samme modell som at barnehagenes "maksimalpris" har blitt en "standardpris".  Bestemmelsene om klassestørrelse endte også opp slik. Da maksimalbestemmelsene forsvant i 2003 og avgjørelsen om "forsvarlig størrelse" ble overlatt til kommunene og den enkelte skole, ble det enda verre. Erfaring viser f.eks. at noen kommuner ikke har systemer for å vurdere dette i det hele tatt (som Oslo pr. juni 2009). Men, så er det altså heller ikke noen utvetydig sammenheng mellom ressursinnsats og læringsutbytte.

Forslaget omfatter to forskjellige modeller: Enten skal grensen regnes ut pr. skole, eller som et gjennomsnitt for hele kommunen. Den første varianten er klart mest kostbar. For å gjøre kostnadene litt mer spiselige, åpnes det i høringsbrevet opp for at kommunen skal kunne flytte arbeidskraft mellom skoler, innenfor begge beregningsvariantene. Det er der krisen kan oppstå, slik jeg ser det.

Jeg forstår derfor ikke hvordan man skal kunne låse skoler eller kommuner til dagens nivå, slik at ikke lærertettheten blir dårligere enn i den er i dag.

På kommunenivå viser høringsnotatet er det er 9 - ni - kommuner i Norge pr. 2010 der lærertettheten er dårligere enn 1:20 (for hele grunnskolen). Fordelingen internt i kommunene er selvfølgelig ujevn, men samlet sett er dette store kommuner som favner 26% av den totale elevmassen i hele grunnskolen.

Jeg håper en evt. gjennomføring av forslaget vil føre til at disse 26% får det bedre, og ikke at de resterende 74% samtidig får det verre.