Alltid matematikk

Kjære lærer!
Når ble du sist kontaktet av foreldre som var bekymret for fremdriften i RLE-faget? Hvor lenge er det siden sist du hørte noen bekymre seg for fraværet av  pugging i samfunnsfag? Når etterlyste noen sist den ene, universelle læringsmetoden i engelskfaget? Det er underlig at noen tror matematikkfaget kan følge slike krav enklere enn andre fag.

Matematikkfaget har en særegen rolle, og bisarre attributter - som f.eks. en kjønnsrolle. Det er fortsatt slik, av en eller annen grunn, at fedrene i skolen gjerne ikke dukker opp før det skal snakkes om matematikk. Skolefaget matematikk har en voldsom status, selv om karakteren ikke teller et gram mer enn karakteren i musikk, eller i muntlig engelsk.

La gå at matematikk åpenbart er et redskapsfag som man i en periode trenger som basis for å utvikle noe videre, men det er tilsvarende åpenbart at f.eks. både demokratikunnskaper og kvalifisert refleksjon om kosthold spiller en minst like viktig og varig rolle i et menneskes liv. Alle inngår de i skolens læreplan.

Som vitenskap er matematikken som alle andre: den er menneskeskapt. Vi har laget oss symboler og metoder for å systematisere verden slik at vi ved å beskrive prosesser og tilstander skal være i stand til å fremskrive våre tanker og foreta kvalifiserte gjetninger om fremtiden. Vi krangler også om metodene av og til, og det finnes til en hver tid både store og langvarige debatter om hva som er riktig og ikke.

Hovedpoenget med matematikken som sådan er altså ikke å passe på at man ikke blir lurt i butikken (!). Selv ikke i grunnskolen. Slike bruksområder er nesten bare en bieffekt av at vi har lært oss å kvantifisere. Matematikken er heller ikke noe fast og gudegitt. Den er noe vi har funnet på, og vi finner stadig på nye ting hvis vi trenger det.og

Matematikk er derfor i høyeste grad et kreativt fag, og et assosierende fag. Det er langt fra tilstrekkelig å gjengi hva tidligere generasjoner har kommet frem til. Matematikken er i sin natur og som definisjon noe aktuelt, og inneholder rom for tvil og tro, alternative løsninger og valgfrie modeller. Matematikken er ikke fristilt fra diskusjonen om hva som er sant, klokt og godt her i verden, og heller ikke når eller hvorfor det er det.

Med dette perspektivet finnes det et overveiende flertall argumenter for at matematikk skal undervises på samme måte som f.eks. samfunnsfag, med samme faglige ydmykhet og nysgjerrighet, og med åpenhet for alternative tolkninger, kritikk av metoder, revurdering av gamle sannheter og konstruksjon av nye.

Å kunne gangetabellen og å beherske matematiske symboler er egentlig bare en parallell til å kjenne til alfabetet og reglene for tegnsetting og syntaks. Det er et greit grunnlag, men det er ikke noe mål. Det er ennå langt igjen før vi kan bruke språket til noe virkelig viktig eller meningsfullt. Men, det er dit vi skal.

Derfor blir jeg alltid litt ergerlig når jeg blir oppfordret til å begrense matematikkundervisningen til bare å inneholde fremgangsmåter, drill og symbolkunnskap. Det er mulig jeg er utålmodig, men jeg vil videre - dit matematikken betyr noe, og har sin styrke. Derfor lar jeg meg heller ikke stanse av elever og foreldre med avstumpet matematikksyn. Med fare for å virke arrogant og nedflatende: De vet bare ikke bedre.

Det er forøvrig en grei sak, vi har alle våre erfaringer, kjepphester og sære interesseområder. Ikke alle gløder for matematikkfaget. Det er fortsatt helt greit, bare jeg selv får bestyre mitt eget klasserom.