Se opp for stolte rådmenn!

Årets grunnskoleeksamen i matematikk var sjeldent enkel. Det kan bli irriterende.

Jeg har vært sensor i matematikk siden 2001. Det er ikke så lenge i den store sammenheng, jeg innser det, men det er likevel lenge nok til å registrere endringer. Hva angår eksamensform er vi nå tilbake der vi var for 10 år siden - tror mange. Det er feil.

Eksamensformen
For 10 år siden var eksamen organisert akkurat som i år: del 1 uten hjelpemidler, del 2 med hjelpemidler (kalkulator, regelbok). I mellomtiden har eksamen vært delt i 3 deler, der alle har kunnet bli løst med hjelpemidler, men der forskjellen mellom delene har ligget i hvor stor del av oppgavene elevene selv har kunnet velge vanskegrad på. Nå er alle valgmuligheter fjernet igjen. Problemet er at den ny-gamle eksamenstypen har beholdt de av valgoppgavene som var av de enkleste, og gjort dem obligatoriske. De vanskelige oppgavene er forsvunnet i løse luften. Det er der forskjellen til gamle dager ligger.

Problemets opphav
Jada, det er mange som mener vi skal snakke om "utfordringer" snarere enn problemer. Og jeg er enig, så lenge det ikke er snakk om noe som faktisk er problematisk. Men, det er det dessverre denne gangen.

I årets eksamen er det mulig å oppnå poeng innenfor grensen til karakteren 4 dersom man behersker det viktigste fra kompetansemålene fra 7. klasse (!), og karakteren 5 dersom man i tillegg kan gjøre basale ting med digitale regneark. Algebra-oppgavene er enkle, de praktiske kontekstene er bare pseudorealistiske, og kandidatene får beskjed i klartekst om hvilke formler de skal velge. I mange av oppgavene skal kandidatene gi forklaringer i løpende tekst som eneste svar, og der er kravene til kvaliteten på den endeløse plapringen deres uttalt fraveket i sensorveiledningen.

Hvis man følger teksten i dokumentet "kjennetegn på måloppnåelse", er ikke oppgavesettet konstruert slik at noen av kandidatene skal ha mulighet til å oppnå 5 eller 6 samlet sett - og heller ikke innenfor noen av de fire kompetanseområdene hver for seg: "Begreper, kunnskaper og ferdigheter", "problemløsning" "bruk av hjelpemidler" og "kommunikasjon, presentasjon og resonnement".

Vi gruer oss til høsten
Årets eksamen er altså kjempeenkel. Andelen av høye karakterer (5 og 6) er nødt til å bli betydelig høyere enn i fjor, ellers vil det ha skjedd noe alvorlig galt.

Eller: Hvis snittkarakteren ligger 0,4-0,6 høyere enn i fjor, er det ikke skjedd noe som helst med elevenes matematikkompetanse. Så mye enklere er årets oppgavesett. Minst!

Korrelar: Dersom elevmassen har samme gjennomsnittskarakter som i fjor, er det virkelig skummelt og trist.

Problemet er selvfølgelig at kommunepolitikere ikke kan ta seg råd til å overse slike forskjeller. til høsten kommer vi garantert til å få den ene rådmannen etter den andre som påpeker hvordan akkurat deres egen kommunes satsing på realfag har gitt resultater. Og ordfører etter ordfører vil kanskje rekke å bruke de forbedrede matematikkresultatene i egen kommune til å illustrere hvorfor nettopp deres eget politiske parti bør vinne høstens valg.

Selv om resultatene evt. kommer senere enn valgdagen, blir det ikke stille. Plutselig er det antakelig en eller annen kommune som har oppnådd betydelig fremgang, jeg vet om flere som har stort potensiale for nettopp det, og resten av landets kommuner sender sine skoleledere på ekskursjon for å høre mer om den unike modellen. Dette skjer i samme stil og overbevisning som da alle landets skoler for noen få år siden valfartet til Finland for å se på et system som i det store og hele hadde vært uendret siden 1960-tallet. Forskjellen denne gang er at skolestyret i den aktuelle kommunen blir tatt fullstendig på sengen, siden de ikke egentlig har hatt noen bevisst satsning i det hele tatt.

Likevel etableres Snåpen-modellen for god matematikkundervisning, oppkalt etter den ekstra fremgangsrike kommunen, Norges rektorer får skyhøye krav i resultatavtalene med rådmennene sine, lærerne må atter en gang forandre noe før de har fått kontrollert om det forrige tiltaket egentlig virket, og det blir satt inn ekstratiltak mot skoler som ikke har hatt samme fremgang - i full offentlighet.

Suppe i sentrum
Min spådom er altså at det til høsten kommer en strøm av rektorer, skolesjefer, rådmenn og ordfører ut fra sine kontorer for å slå seg på brystet og skryte av realfagssatsingen sin. Det er i så fall helt ufortjent.

I stedet burde Udir få kjeft for å organisere en eksamen som går i en vid bue rundt det som faktisk er kompetansemålene i matematikk.

Og konspirasjonsteoretikerne har allerede knyttet det skammelig enkle eksamenssettet til høstens valg og sagt: "Tilfeldig? neppe..."