Arbeidsmengden på egen skole øker eksponensielt hver dag frem til sommeren. Samtidig øker trykket fra alle utenfor skolen. Verden er full av spesialrådgivere, tildelingsinstanser og samarbeidspartnere som skal avslutte egne porteføljer og prosjekter før sommeren. For at de skal gjøre jobben sin, må de sette i gang oss andre med å skrive rapporter eller besvare undersøkelser. Må det være slik? Kan man ikke ha frister i april eller september?
Jeg skjønner naturligvis at det må finnes frister. Vi har veldig mange av dem selv, særlig i mai og juni.
Vi må ansatte nye lærere og takke av de gamle, lage timeplaner, evaluere spesialundervisning for hver enkelt elev og behandle klager på karakterer. Vi skal møte og trygge særlig sårbare elever som begynner til høsten og, ikke minst, foreldrene deres, og vi skal samle inn, telle og etterbestille lærebøker og nettbrett. Vi må omorganisere skolen enda en gang, siden det blir klart flere elever neste år enn det har vært tidligere, og vi må avstemme endringene for neste år i samtaler med hver enkelt ansatt som blir berørt av dem.
De siste ukene øker informasjonsarbeidet både til nye og snart gamle elever, og henvendelsene fra både nye og eksisterende foresatte er tredoblet. De nye elevene på 8. trinn må deles inn i klasser - med alle tenkelige og utenkelig hensyn vi blir kontaktet om - og det må samles inn ønsker fra elevene og lages klasser for fremmedspråk og valgfag.
Alt dette skjer i mai og juni. Ikke resten av året. Det er uunngåelig.
Samtidig har vi jo ordinær drift, som i resten av året, og organisering og gjennomføring av eksamen.
Midt oppi dette bytter altså f.eks. kommunen ut det datasystemet vi bruker til å registrere og endre arbeidsforhold for våre lærere, og forventer at vi setter av tid til å delta i opplæring, og rektorene innkalles til fellesmøte for alle kommunale tjenesteledere på selveste siste skoledag. Det kan være mulig å misforstå dette slik at man ikke føler seg sett.
I dette surret ignorerte jeg glatt undersøkelsen om utvikling i kommunens virksomhetsstyring, det innrømmer jeg, og alt inventar var like helt etter at jeg mottok den tredje (!) purringen på kommunens reisevaneundersøkelse. Når jeg endelig sitter bak PCen, midt oppi denne heksegryten av faktisk viktige oppdrag, kan jeg garantere at jeg ikke prioriterer tid på slikt. Innboksen fylles i tillegg av undersøkelser fra eksterne partnere, som av en eller annen besynderlig årsak tror at det er på denne tiden skoleledere har tid til slikt.
Nei.
Det jeg ikke får gjort i april, skjer ikke før i september. Akkurat nå er det elever, foreldre og ansatte som gjelder. Det er mer enn nok. Og viktigst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar