Mange askerbøringer har kjøpt seg elbil ene og alene for å kunne kjøre i kollektivfeltet på E18 inn til Oslo. De kjører som egoistiske gærninger.
Jeg trenger ikke kjøre på E18 frem og tilbake til jobb, og er uvant med trafikkbildet om morgenen, så jeg var ikke forberedt på å møte myggpatruljen denne vinteren. Disse små farkostene dundrer altså frem i kollektivfeltet. Jeg bor på Blommenholm, og er avhengig av å krysse over kollektivfeltet for å komme inn i et ordinært kjørefelt, men er det noen som tror at det lar seg gjøre?
Nope. Årsaken til at disse tusseladdene har kjøpt seg elbil, er jo nettopp at det gikk for sakte for dem i de ordinære kjørefeltene. Da valgte de ikke å ta kollektivt, eller å kjøre den miljøvennlige bilen sin til nærmeste innfartsparkering - neida, de tok det alternativet der det er mulig for dem å fortsatt insistere på å kjøre egen bil hele veien til jobb. Dermed fosser de frem, bare fordi det er mulig for dem, uten øye for at det er noen som skal kjøre ut på veien.
For noen uker siden ble vi faktisk forbikjørt, på
innsiden, mens vår egen bil også lå i kollektivfeltet. Hvor utålmodig er det mulig å være? Man kan altså fortsatt være like teit og trafikkfarlig, selv om man tilsynelatende ser miljøvennlig ut.
Gudene vet hva slags mekanisme det er som slår inn. Kanskje er det bare slik at de tror de har rett til å ture frem, i egenskap av å ha ofret seg og kjøpt en bil de i utgangspunktet synes er noe forbanna tull - hadde den ikke fraktet dem billig og problemfritt frem og tilbake.
De aller, aller fleste incentiver i verden er dessverre konstruert slik at de fremelsker betraktninger rundt egennytte, slik er det også med fordelene ved å ha elbil. Forbrukere oppfører seg i all hovedsak slik samfunnet ønsker bare dersom det ligger tilstrekkelig personlig gevinst i potten. Ideen om å balansere pisk med gulrot er et prinsipp som virker best hos dem som er mest egoistisk disponert på forhånd. Spørsmålet blir om den ene, gode og ønskete handlingen egentlig veier opp for alt det andre grumset som kommer til overflaten samtidig.
Jeg mener f.eks. at de mest egoistiske trafikantene skal ut av trafikken i stedet for å få en egen fil å leke seg i. Hvilke mekanismer som i så fall skal sørge for at det skjer, både i denne og i andre sammenhenger med tilsvarende effekter, er en real utfordring.
lørdag 24. mars 2012
lørdag 3. desember 2011
Nå må skolen begynne å undervise i ...
... respekt for kvinner/kjønn osv. (kortfattet oppsummert). Dette er et krav som dukker opp fra stadig flere etter den siste månedens oppmerksomhet mot gatevoldtekter i Oslo og fortellinger om større guttegjenger som organiserer gruppe-grafsing etter japansk modell på fremmede unge kvinner på vei hjem med nattbussen.
Temaet er selvfølgelig viktig og har en naturlig plass i oppdragelsen, enten hovedansvaret legges på hjemmet eller på skolen. Antakelig bør det ligge begge steder, og så får man satse på at jevnaldringsgruppen til poden også sympatiserer med saken.
For en god måned siden hadde jeg et par vikartimer i RLE i en niendeklasse. Det aktuelle kapitlet i læreboken handlet om nettopp menneskeverd, diskriminering og respekt, også om forhold til/mellom kjønn. Boken innbød til flere interessante debatter, og presenterte viktig stoff på en godt tilpasset måte til målgruppen. Dagen etter smalt voldtektssakene i media, og det var utelukkende et tilfeldig sammentreff.
Skolefolk uttrykker ofte at de blir slitne av alle disse kravene som kommer herfra og derfra om hva som skal puttes inn i skolen. Det er ikke måte på hva det av og til forventes at skolen skal kunne gjøre noe med. Et av høydepunktene kom for en del år siden da statsråd Valgerd Svarstad Haugland mente det var skolens oppgave å lære barn og unge om verdien av penger for å dempe forbruksmønster og kravmentalitet. Nåvel.
Noen sparker inn åpne dører igjen
I akkurat dette tilfellet med voldtekter og overgrep er det faktisk slik at hele sakskomplekset allerede har vært representert i skolens pensum og lærebøker siden 1997 - minst! Dessuten er det svært mange skoler som gjennomfører spesialtilpassete opplegg i form av samtalegrupper osv. med ungdommen, i tillegg til alle skoler som følger mobbeprogrammer, der disse emnene hører med blant obligatoriske emner i klasse- og skolemiljøarbeidet.
Verken politifolk eller gamle høyrefolk har noen automatisk forutsetning for å vite at disse emnene hører hjemme i religionsundervisningen, eller at norske skoler har både miljøterapeuter, helsearbeider og skolemiljøutvalg som samarbeider om elevmiljø og holdninger. Men, slik er det altså. Slutt å mase.
Det er ingen grunn til å mistro skolen for å ikke å jobbe med slike emner, selv om puristene helst ønsker, eller tror, at skolen bare handler om å "lære fag". Tenk heller på hvor mye verre det ville vært uten skolens bidrag.
Hvor er foreldrene?
Det er rett og slett foreldrene som mangler på banen, og noen må si det tydelig nok. Vi må f.eks. være klar over at ytringer og ordvalg gjenspeiler og formidler holdninger.
Et godt utvalg av barn og unge kommer til skolen med de vanvittigste oppfatninger om kjønn, seksualitet, rettigheter og muligheter. Det er tidvis forstemmende, og en overraskende stor andel av holdningene er temmelig primale. Selv mer opplyste jevnaldrende kan bli synlig brydd når 13-årige representanter for neandertalerne klinker til med uttalelser om kvinners underlegenhet og lengsel etter mannen.
Enten skyldes det ubevisste pedagoger i barneskole og barnehage, eller så skyldes det ubevisste foreldre. Sannsynligheten er størst for at det er det siste - eller kanskje til og med et fravær av foreldre? Det virker liksom ikke som om det forsøksvis er lagt noen lag av kultur på toppen av disse primitive forestillingene i det hele tatt. En kan jo av og til lure på om det finnes middagsbord i de tusen hjem, og ev.t hva som måtte skje der.
Jeg mener dessuten å spore en økning i mannsjåvinisme blant gutteelevene på ungdomstrinnet. Jeg registrerer uansett at holdninger av den typen langt i fra er døde, slik man skulle håpet etter snart 50 års intens oppmerksomhet.
Motkrefter - født sånn eller blitt sånn?
Sånne folk som jeg, som prøver å si noe i deler av det offentlige rom om hva som sømmer seg og ikke for tiden, tildeles et eget begrep i nettdebatter: PK-er. Man er altså Politisk Korrekt, og det regnes for tiden som beheftet med rester av et sosialistisk svermeri fra 1970-tallet. PK-begrepet er et maktmiddel, en retorisk herskerteknikk som brukes av Hvermannsen for å avvæpne slitsomme raddiser.
Man skal nemlig ikke "slåss med nattur'n" lenger. Vi opplever for tiden bevegelser som sverger til "steinalderdietten" (selv om de har misforstått den) og/eller som spiser mest mulig godt, gammeldags smør osv. Det er visst også blitt slik for mange at vi stort sett er "født sånn". Genetikken leder over dannelsen, naturen vinner over kulturen. Dette er strømninger som effektivt knebler innspill om kultivering og moderering.
Neandertalere vs. PK-ere
Det finnes ekstreme tilfeller av sjåvinisme, og de er ikke sjeldne. Skolen jobber med dem hele tiden. Likevel tror jeg alle voksne bør tenke litt over hva de sier og hvordan, ikke bare over hva de ender opp med å gjøre til slutt.
Jeg har pleid å si at alle databrukere bør ha 30 studiepoeng i arkivkunnskap, men nå tror jeg jaggu at det vil være viktigere med et kortkurs i diskursanalyse for alle foreldre.
Vi kan kanskje invitere til et uforpliktende besøk her i PK-leiren, bare for moro skyld?
Temaet er selvfølgelig viktig og har en naturlig plass i oppdragelsen, enten hovedansvaret legges på hjemmet eller på skolen. Antakelig bør det ligge begge steder, og så får man satse på at jevnaldringsgruppen til poden også sympatiserer med saken.
For en god måned siden hadde jeg et par vikartimer i RLE i en niendeklasse. Det aktuelle kapitlet i læreboken handlet om nettopp menneskeverd, diskriminering og respekt, også om forhold til/mellom kjønn. Boken innbød til flere interessante debatter, og presenterte viktig stoff på en godt tilpasset måte til målgruppen. Dagen etter smalt voldtektssakene i media, og det var utelukkende et tilfeldig sammentreff.
Skolefolk uttrykker ofte at de blir slitne av alle disse kravene som kommer herfra og derfra om hva som skal puttes inn i skolen. Det er ikke måte på hva det av og til forventes at skolen skal kunne gjøre noe med. Et av høydepunktene kom for en del år siden da statsråd Valgerd Svarstad Haugland mente det var skolens oppgave å lære barn og unge om verdien av penger for å dempe forbruksmønster og kravmentalitet. Nåvel.
Noen sparker inn åpne dører igjen
I akkurat dette tilfellet med voldtekter og overgrep er det faktisk slik at hele sakskomplekset allerede har vært representert i skolens pensum og lærebøker siden 1997 - minst! Dessuten er det svært mange skoler som gjennomfører spesialtilpassete opplegg i form av samtalegrupper osv. med ungdommen, i tillegg til alle skoler som følger mobbeprogrammer, der disse emnene hører med blant obligatoriske emner i klasse- og skolemiljøarbeidet.
Verken politifolk eller gamle høyrefolk har noen automatisk forutsetning for å vite at disse emnene hører hjemme i religionsundervisningen, eller at norske skoler har både miljøterapeuter, helsearbeider og skolemiljøutvalg som samarbeider om elevmiljø og holdninger. Men, slik er det altså. Slutt å mase.
Det er ingen grunn til å mistro skolen for å ikke å jobbe med slike emner, selv om puristene helst ønsker, eller tror, at skolen bare handler om å "lære fag". Tenk heller på hvor mye verre det ville vært uten skolens bidrag.
Hvor er foreldrene?
Det er rett og slett foreldrene som mangler på banen, og noen må si det tydelig nok. Vi må f.eks. være klar over at ytringer og ordvalg gjenspeiler og formidler holdninger.
Et godt utvalg av barn og unge kommer til skolen med de vanvittigste oppfatninger om kjønn, seksualitet, rettigheter og muligheter. Det er tidvis forstemmende, og en overraskende stor andel av holdningene er temmelig primale. Selv mer opplyste jevnaldrende kan bli synlig brydd når 13-årige representanter for neandertalerne klinker til med uttalelser om kvinners underlegenhet og lengsel etter mannen.
Enten skyldes det ubevisste pedagoger i barneskole og barnehage, eller så skyldes det ubevisste foreldre. Sannsynligheten er størst for at det er det siste - eller kanskje til og med et fravær av foreldre? Det virker liksom ikke som om det forsøksvis er lagt noen lag av kultur på toppen av disse primitive forestillingene i det hele tatt. En kan jo av og til lure på om det finnes middagsbord i de tusen hjem, og ev.t hva som måtte skje der.
Jeg mener dessuten å spore en økning i mannsjåvinisme blant gutteelevene på ungdomstrinnet. Jeg registrerer uansett at holdninger av den typen langt i fra er døde, slik man skulle håpet etter snart 50 års intens oppmerksomhet.
Motkrefter - født sånn eller blitt sånn?
Sånne folk som jeg, som prøver å si noe i deler av det offentlige rom om hva som sømmer seg og ikke for tiden, tildeles et eget begrep i nettdebatter: PK-er. Man er altså Politisk Korrekt, og det regnes for tiden som beheftet med rester av et sosialistisk svermeri fra 1970-tallet. PK-begrepet er et maktmiddel, en retorisk herskerteknikk som brukes av Hvermannsen for å avvæpne slitsomme raddiser.
Man skal nemlig ikke "slåss med nattur'n" lenger. Vi opplever for tiden bevegelser som sverger til "steinalderdietten" (selv om de har misforstått den) og/eller som spiser mest mulig godt, gammeldags smør osv. Det er visst også blitt slik for mange at vi stort sett er "født sånn". Genetikken leder over dannelsen, naturen vinner over kulturen. Dette er strømninger som effektivt knebler innspill om kultivering og moderering.
Neandertalere vs. PK-ere
Det finnes ekstreme tilfeller av sjåvinisme, og de er ikke sjeldne. Skolen jobber med dem hele tiden. Likevel tror jeg alle voksne bør tenke litt over hva de sier og hvordan, ikke bare over hva de ender opp med å gjøre til slutt.
Jeg har pleid å si at alle databrukere bør ha 30 studiepoeng i arkivkunnskap, men nå tror jeg jaggu at det vil være viktigere med et kortkurs i diskursanalyse for alle foreldre.
Vi kan kanskje invitere til et uforpliktende besøk her i PK-leiren, bare for moro skyld?
Legg til: | 
|
Etnisitet i klassedelingen uansett
Jeg hører med blant dem som synes Bjerke vgs. har gått over streken ved å samle etnisk norske elever i så store grupper at det ikke ble noen igjen til den siste klassen. I debatten etterpå er det hevdet at det ikke er anledning til å sette sammen klasser etter etnisitet/opphav i norsk skole. Det tror jeg nok dessverre må være galt.
Til neste år, når Bjerke vgs. blir spesielt lagt merke til pga. årets viderverdigheter, er det sikkert noen som setter seg ned med klasselistene deres og sjekker at det ikke forekommer etnisk fordeling med slagside. Skolen må med andre ord sjekke at fordelingen er jevn før skolestart.
Hva er det da de sjekker? De kan vel ikke unngå å telle opp og sammenlikne antallet etnisk norske i hver klasse, og evt. flytte noen dersom det er blitt for skjevt. Vips! er de tilbake til å fordele elever etter etnisitet.
Rent matematisk vil skolen alltid ha et mareritt. For enkelhets skyld ser jeg for meg en situasjon der det er 20 av de 90 elevene på studiespesialisering også neste år som har 100% norsk-etnisk opphav. De øvrige 70 elevene er ikke etnisk norske. Dersom de 90 elevene fordeles helt tilfeldig på 3 klasser, er det ikke helt usannsynlig at det kan oppstå en 30-gruppe hvor samtlige medlemmer er rekruttert fra de 70 som er ikke-norske.
Ved en ren tilfeldighet er det dermed opprettet en klasse uten etnisk norske elever. Den slags tilfeldigheter vil ingen godta lenger.
Det eneste alternativet er å sortere elever i kohorter/lister etter etnisitet, og så trekke vekselsvis fra samlingen av lister. Er det så mye bedre?
Skolene kan altså ikke unnlate å ta hensyn til etnisitet i fremtiden heller. At de ikke har anledning til å ta særhensyn til noen grupper fremfor andre, er en annen sak - men det er ingen grunn til å fremstå som skinnhellige.
Til neste år, når Bjerke vgs. blir spesielt lagt merke til pga. årets viderverdigheter, er det sikkert noen som setter seg ned med klasselistene deres og sjekker at det ikke forekommer etnisk fordeling med slagside. Skolen må med andre ord sjekke at fordelingen er jevn før skolestart.
Hva er det da de sjekker? De kan vel ikke unngå å telle opp og sammenlikne antallet etnisk norske i hver klasse, og evt. flytte noen dersom det er blitt for skjevt. Vips! er de tilbake til å fordele elever etter etnisitet.
Rent matematisk vil skolen alltid ha et mareritt. For enkelhets skyld ser jeg for meg en situasjon der det er 20 av de 90 elevene på studiespesialisering også neste år som har 100% norsk-etnisk opphav. De øvrige 70 elevene er ikke etnisk norske. Dersom de 90 elevene fordeles helt tilfeldig på 3 klasser, er det ikke helt usannsynlig at det kan oppstå en 30-gruppe hvor samtlige medlemmer er rekruttert fra de 70 som er ikke-norske.
Ved en ren tilfeldighet er det dermed opprettet en klasse uten etnisk norske elever. Den slags tilfeldigheter vil ingen godta lenger.
Det eneste alternativet er å sortere elever i kohorter/lister etter etnisitet, og så trekke vekselsvis fra samlingen av lister. Er det så mye bedre?
Skolene kan altså ikke unnlate å ta hensyn til etnisitet i fremtiden heller. At de ikke har anledning til å ta særhensyn til noen grupper fremfor andre, er en annen sak - men det er ingen grunn til å fremstå som skinnhellige.
Legg til: |
|
lørdag 19. november 2011
Hva er greia med lovfestet lærertetthet?
Kunnskapsdepartementet har ute til høring forslag om lovfestede grenser for lærertetthet, men jeg er litt forvirret. De siste årene har antallet elever pr. lærer økt gradvis, og det er etter departementets mening ikke bra. Jeg er enig med dem, uten å forstå hvordan dette forslaget skal kunne rette på det.
Samtidig er det slik at skolen drives av kommunene, og KS ønsker ikke innblanding i indre anliggender. Da mener jeg kommunen leker for mye skoleeier. Det er greit at kommunene eier bygningene, fordeler elevene og lønner lærerne, men utdanningssystemet er et statlig anliggende.
Om KS ønsker å ta tak i utfordringene selv, eller om de ikke opplever det som problematisk, er uklart. De er i alle fall ikke klare for diktat. Kommunene er kanskje bekymret for kostnadene ved dette også, selv om høringsnotatet uttrykkelig hevder at "kommunene vil bli kompensert for merutgifter ved innføring av en nasjonal bestemmelse om lærertetthet" (s. 23). Jeg vet lite om kommuneøkonomi, og det kan vel hende at det kommer følgekostnader etterfølgende år. KS peker dessuten på at Norge allerede har høy lærertetthet, sammenliknet med resten av OECD - og det har de rett i, uten at det nødvendigvis spiller noen rolle.
Økt lærertetthet gir mange effekter
Gjennom høringsnotatet fremmes det tre hensikter med å sikre høy lærertetthet:
Hattie hevder at når elevene ikke blir flinkere selv om klassestørrelsen går ned, skyldes det primært at læreren ikke gjør endringer i undervisningsopplegget samtidig. Det er kanskje her effektene av etter- og videreutdanning slår inn, og når norske lærere i langt mindre grad enn ellers i OECD gjør nettopp det, spiller sammenliknende tall om lærertetthet liten rolle. Noen må undervise elevene mens de andre lærerne er på kurs, og nå er det på tide også i Norge.
Jeg har tro på høy lærertetthet og den organiserings- og metodefriheten som følger med det. Derfor er det så leit når noen tar snarveien og argumenterer med en påstått direkte sammenheng mellom klassestørrelse og læringsutbytte, for det er så lett å argumentere imot.
Generelt reduserte undervisningsgrupper lar seg dessuten ikke gjennomføre i praksis så lenge hver enkelt skole ikke får flere klasserom, og bygningsarbeider har vel aldri vært noe moment i denne diskusjonen
Vil noen gå opp hvis noen andre går ned?
For ungdomsskolen er det snakk om å lovfeste en maksimalgrense i størrelsesorden 20 til 22 elever pr. lærerårsverk. Gjennomsnittet i Norge er i dag allerede nede på 17, og for min egen kommune er det 17,5 - for småskole- og mellomtrinn er problemstillingene parallelle. Betyr det at vi vil få det verre? Jeg kan ikke en gang tenke meg hvordan det vil bli hvis lærertettheten på min egen skole synker i den størrelsesorden.
Min erfaring med skolesektoren er at den er såpass kostbar at de aller fleste grenser etter hvert oppfattes som "akseptabelt normalnivå", etter samme modell som at barnehagenes "maksimalpris" har blitt en "standardpris". Bestemmelsene om klassestørrelse endte også opp slik. Da maksimalbestemmelsene forsvant i 2003 og avgjørelsen om "forsvarlig størrelse" ble overlatt til kommunene og den enkelte skole, ble det enda verre. Erfaring viser f.eks. at noen kommuner ikke har systemer for å vurdere dette i det hele tatt (som Oslo pr. juni 2009). Men, så er det altså heller ikke noen utvetydig sammenheng mellom ressursinnsats og læringsutbytte.
Forslaget omfatter to forskjellige modeller: Enten skal grensen regnes ut pr. skole, eller som et gjennomsnitt for hele kommunen. Den første varianten er klart mest kostbar. For å gjøre kostnadene litt mer spiselige, åpnes det i høringsbrevet opp for at kommunen skal kunne flytte arbeidskraft mellom skoler, innenfor begge beregningsvariantene. Det er der krisen kan oppstå, slik jeg ser det.
Jeg forstår derfor ikke hvordan man skal kunne låse skoler eller kommuner til dagens nivå, slik at ikke lærertettheten blir dårligere enn i den er i dag.
På kommunenivå viser høringsnotatet er det er 9 - ni - kommuner i Norge pr. 2010 der lærertettheten er dårligere enn 1:20 (for hele grunnskolen). Fordelingen internt i kommunene er selvfølgelig ujevn, men samlet sett er dette store kommuner som favner 26% av den totale elevmassen i hele grunnskolen.
Jeg håper en evt. gjennomføring av forslaget vil føre til at disse 26% får det bedre, og ikke at de resterende 74% samtidig får det verre.
Samtidig er det slik at skolen drives av kommunene, og KS ønsker ikke innblanding i indre anliggender. Da mener jeg kommunen leker for mye skoleeier. Det er greit at kommunene eier bygningene, fordeler elevene og lønner lærerne, men utdanningssystemet er et statlig anliggende.
Om KS ønsker å ta tak i utfordringene selv, eller om de ikke opplever det som problematisk, er uklart. De er i alle fall ikke klare for diktat. Kommunene er kanskje bekymret for kostnadene ved dette også, selv om høringsnotatet uttrykkelig hevder at "kommunene vil bli kompensert for merutgifter ved innføring av en nasjonal bestemmelse om lærertetthet" (s. 23). Jeg vet lite om kommuneøkonomi, og det kan vel hende at det kommer følgekostnader etterfølgende år. KS peker dessuten på at Norge allerede har høy lærertetthet, sammenliknet med resten av OECD - og det har de rett i, uten at det nødvendigvis spiller noen rolle.
Økt lærertetthet gir mange effekter
Gjennom høringsnotatet fremmes det tre hensikter med å sikre høy lærertetthet:
- Eldre og erfarne lærere: Jo høyere tetthet, desto enklere er det å frigjøre ressurser slik at seniorene kan få tilpasset og mindre krevende arbeidssituasjon - og dermed blir de lenger i jobben.
- Etter- og videreutdanning: Jo høyere tetthet, desto enklere er det å kompensere og dekke inn når kollegaer deltar i etter- og videreutdanning, og da kan slike tiltak systematiseres og standardiseres.
- Undervisning i mindre grupper: Jo høyere tetthet, desto flere muligheter har skolene til å organisere undervisning i mindre grupper eller til å gjennomføre aktiviteter utenfor skolen.
Hattie hevder at når elevene ikke blir flinkere selv om klassestørrelsen går ned, skyldes det primært at læreren ikke gjør endringer i undervisningsopplegget samtidig. Det er kanskje her effektene av etter- og videreutdanning slår inn, og når norske lærere i langt mindre grad enn ellers i OECD gjør nettopp det, spiller sammenliknende tall om lærertetthet liten rolle. Noen må undervise elevene mens de andre lærerne er på kurs, og nå er det på tide også i Norge.
Jeg har tro på høy lærertetthet og den organiserings- og metodefriheten som følger med det. Derfor er det så leit når noen tar snarveien og argumenterer med en påstått direkte sammenheng mellom klassestørrelse og læringsutbytte, for det er så lett å argumentere imot.
Generelt reduserte undervisningsgrupper lar seg dessuten ikke gjennomføre i praksis så lenge hver enkelt skole ikke får flere klasserom, og bygningsarbeider har vel aldri vært noe moment i denne diskusjonen
Vil noen gå opp hvis noen andre går ned?
For ungdomsskolen er det snakk om å lovfeste en maksimalgrense i størrelsesorden 20 til 22 elever pr. lærerårsverk. Gjennomsnittet i Norge er i dag allerede nede på 17, og for min egen kommune er det 17,5 - for småskole- og mellomtrinn er problemstillingene parallelle. Betyr det at vi vil få det verre? Jeg kan ikke en gang tenke meg hvordan det vil bli hvis lærertettheten på min egen skole synker i den størrelsesorden.
Min erfaring med skolesektoren er at den er såpass kostbar at de aller fleste grenser etter hvert oppfattes som "akseptabelt normalnivå", etter samme modell som at barnehagenes "maksimalpris" har blitt en "standardpris". Bestemmelsene om klassestørrelse endte også opp slik. Da maksimalbestemmelsene forsvant i 2003 og avgjørelsen om "forsvarlig størrelse" ble overlatt til kommunene og den enkelte skole, ble det enda verre. Erfaring viser f.eks. at noen kommuner ikke har systemer for å vurdere dette i det hele tatt (som Oslo pr. juni 2009). Men, så er det altså heller ikke noen utvetydig sammenheng mellom ressursinnsats og læringsutbytte.
Forslaget omfatter to forskjellige modeller: Enten skal grensen regnes ut pr. skole, eller som et gjennomsnitt for hele kommunen. Den første varianten er klart mest kostbar. For å gjøre kostnadene litt mer spiselige, åpnes det i høringsbrevet opp for at kommunen skal kunne flytte arbeidskraft mellom skoler, innenfor begge beregningsvariantene. Det er der krisen kan oppstå, slik jeg ser det.
Jeg forstår derfor ikke hvordan man skal kunne låse skoler eller kommuner til dagens nivå, slik at ikke lærertettheten blir dårligere enn i den er i dag.
På kommunenivå viser høringsnotatet er det er 9 - ni - kommuner i Norge pr. 2010 der lærertettheten er dårligere enn 1:20 (for hele grunnskolen). Fordelingen internt i kommunene er selvfølgelig ujevn, men samlet sett er dette store kommuner som favner 26% av den totale elevmassen i hele grunnskolen.
Jeg håper en evt. gjennomføring av forslaget vil føre til at disse 26% får det bedre, og ikke at de resterende 74% samtidig får det verre.
Legg til: |
|
Abonner på:
Innlegg (Atom)